Vemod er nettopp ordet, over ei tid som er ugjenkallelig forbi...
Ja, det er kanskje nettopp det å kunne reise avgårde for å leve et enkelt, harmonisk og fritt liv på ei øy i Middelhavet, på ei tid da resten av verden ikke nødvendigvis bombarderte deg med påtrengende nyheter fra alle kanter og medier hver eneste dag, som tiltrekker meg ved denne boka. Jeg har bodd og levd en god del på øy(-er) i Middelhavet i de senere år, men det er liksom ikke helt det samme nå som den gangen.
Jeg tenker at jeg skulle ha likt å være der på den tida da unge Marianne, Axel og Leonard levde på den greske øya Hydra. ;)