Jeg følte også litt vemod ved å lese boka, vet ikke hvorfor men det har vel kanskje litt med de to personene Axel Jensen og Leonard Cohen å gjøre, og en svunnen tid.
En begynnelse på ettekrigstidens personlige frigjøring, og de fant sin plass på Hydra sammen med likestilte og lokalbefolkningen.
Avdøde Axel Jensen har skrevet flere bra bøker og Cohen med sin flotte stemme og sanger har mange beundrere.
Intressant å lese relasjonene menneskene mellom, de nære og de vanskelige, og om samholdet, lengslene og de lange fravær.
Boka var ok den, jeg trenger egenlig ikke å vite så mye mer om privatlivet deres, synest vi fikk et godt nok innblikk i de gleder og prøvelser Marianne gikk gjennom.
Viser 1 svar.
Vemod er nettopp ordet, over ei tid som er ugjenkallelig forbi...
Ja, det er kanskje nettopp det å kunne reise avgårde for å leve et enkelt, harmonisk og fritt liv på ei øy i Middelhavet, på ei tid da resten av verden ikke nødvendigvis bombarderte deg med påtrengende nyheter fra alle kanter og medier hver eneste dag, som tiltrekker meg ved denne boka. Jeg har bodd og levd en god del på øy(-er) i Middelhavet i de senere år, men det er liksom ikke helt det samme nå som den gangen.
Jeg tenker at jeg skulle ha likt å være der på den tida da unge Marianne, Axel og Leonard levde på den greske øya Hydra. ;)