Vi må kanskje tolke "reddet alt sammen" og "riktig snill" ut fra hvilken betydning det hadde i samtiden (1800-tallet). Og det er slett ikke enkelt. Synes jeg.
Klassisk litteratur (kanonisert) blir ofte betegnet som tidløs. Og det er den kanskje også på mange områder (psykologi, reksjonsmønster, etc.), men vi bør nok være litt forsiktig med å relatere for mye til vår egen tid og vår måte å tenke på.
Men det er ofte svært interessant å sammenligne forskjellige historiske perioder og nasjonaliteter.
Og som noen kommenterte her inne: Dostojevskijs karakterer er ikke akkurat A4.