Bokelskere.no

Er Nastasia Filippovna en skruppelløs og infam intrigemaker eller kan hun tolkes annerledes? Her er mine tanker om henne etter å ha lest del 1.

Nastasia Filippovna er en kvinne som skjuler sin sorg og ensomhet bak et arrogant ytre. Hun har som barn mistet hele sin familie. Hun føler at Totskij, som er satt til å ta vare på henne, gang på gang har sviktet henne. Alle har en mening om henne, men ingen kjenner henne eller står henne nær. Mennene dyrker henne for hennes skjønnhets skyld. Hun er hun et leketøy de kan kjøpslå om, og utnytte til sin egen fordel. Et lite eksempel bare: ”Nastasia Filippovna kunne i visse kretser brukes til å kaste glans over ham – ja, Afanasij Ivanovitsj (Totskij) hadde stor sans for berømmelse på dette området.” (s. 45). Både Gavrila Ardalionovitsj (Ganja) og Parfjon Rogosjin vil gifte seg med henne, men ingen av dem elsker henne.

I Nastasia Filippovnas fødselsdagsselskap brister demningen, hun har fått nok. Hun omtales som tverr, dyster, utålmodig og despotisk. Hun opptrer, slik gjestene/mennene ser henne, simpelt og hensynsløst; de mener hun har mistet forstanden. Og til på én måte har de rett. Nastasia slynger ut sine meninger, rives med av sitt eget opprør. Hun kjemper seg ut av den rollen som omgivelsene, og også hun selv, har pålagt henne i årevis. Hun er kritisk til datidens kvinnesyn og bryter ut i sinne: ”… enten skal kvinnene være uanstendige, eller også plettfrie!” (s. 163). Og alt dette skjer ikke uten dramatikk!

Bak fasaden ser jeg en ulykkelig kvinne. Bak all den ytre dramatikken oppfatter jeg et dypt, indre opprør. Hennes situasjon har kommet så langt at hun ikke lenger har noe å tape. Hun er villig til å gi slipp på alt ”for jeg har jo ingenting som er mitt eget… (s. 157). Så paradoksalt det kanskje høres, hun kjemper for sin selvrespekt. I del 1 finner hun ingen konstruktiv vei ut av opprøret. Jeg har sympati med henne og håper hun klarer det.

Nastasia Filippovna opplever at fyrst Mysjkin er den eneste som noen gang har sett henne og møtte henne som den hun er. ”Fyrsten er det første mennesket som noensinne har vist meg oppriktig hengivenhet. Han trodde på meg fra første stund, og jeg tror på ham.” (s. 149)
Allerede før han møter henne, danner han seg et interessant bilde av henne. Han studerer hennes fotografi og kommenterer det slik: ”… hun har visst lidd meget, er det ikke så? Man kan se det på øynene … Det er et stolt ansikt, ufattelig stolt, men jeg vet ikke om hun er riktig snill? Å, jeg skulle ønske hun var det! Det ville ha reddet alt sammen!” (s. 37). De to siste setningene etterlater flere spørsmål - hva ville ha vært ”helt reddet”, og hva menes med ”riktig snill”?

(Sidehenvisningene er til Solum Forlags utgivelse 1990)

Takk for interessante refleksjoner, Lillevi!
Jeg tror heller ikke Nastasia er en skruppelløs og infam intrigemaker, men hun fremstår som en person med mye selvforakt og destruktive innskytelser. Der er kanskje derfor hun ikke vil ta imot fyrstens tilbud om å gifte seg med ham? "...jeg er redd for at jeg skal ødelegge deg, og for at du siden skal komme med bebreidelser."
Hun sier også: "Du skal ha Aglaja Jepantsjina, ikke Nastasia Filippovna" (Kap. XVI, s. 163)
Som i mange samfunn er også her en kvinnes største kapital skjønnhet og dyd. Både Nastasia og Aglaja blir dyrket av menn på grunn av sin skjønnhet. Der Aglaja har hatt familiens beskyttelse, har Nastasia opplevd at den som skulle ta vare på henne har utnyttet og sviktet henne. Begge er til en viss grad blitt bortskjemte av denne dyrkelsen, samtidig som den setter klare rammer for hva som er akseptert oppførsel. Nastasja later til å ha fått nok av å innordne seg disse rammene, og protesterer skandaløst. Det skal bli spennede å se om det i fortsettelsen blir spunnet videre på disse to sitt like utgangspunkt med skjønnhet, og ulikheten fordi Nastasia har vært Totskijs elskerinne. Det er jo stadig hentydninger til at gifte menn har elskerinner, og at det er ganske akseptert, mens kvinnene i et slikt forhold mister all ære. Synes for øvrig det var litt morsomt at Totskij tok utgangspunkt i Kameliadamen da han skulle fortelle sin historie i selskapsleken.

Du skriver at både Gavrila og Rogosjin vil gifte seg med Nastasia, men at ingen av dem elsker henne. Det ser ut som i alle fall fyrsten mener at Rogosjin elsker henne: "Han er beruset, sa fyrsten. - Han elsker Dem meget." (S. 161)

I kapittel II fortelles det at General Jepantsjin hadde kommet seg fram som brennevinsforpakter. Lurer litt på hva dette er. Kan det være at det kreves bevilling for å selge brennevin, og at han som forpakter har hatt en slik bevilling, tro?

Takk til deg også, Bjørg! Jeg har også vært inne på noen av de tankene som du så fint sammenfatter, blant annet sammenlikningen mellom Nastasia Filippovna og Aglaja Jepantsjina. Er spent på hvordan disse to kvinnene utvikler seg. Vil også Aglaja gjøre et slags opprør, bryte med det som forventes av henne? Øyner vi en trass, en motstand, i henne?

"Jeg er jo selv skamløs! Jeg har jo vært Totskijs elskerinne...", sier Nastasia (s. 163). Og lenger nede på siden: "Han løy riktignok når ha sa han elsket meg, men begjæret var stort, han kunne ikke beherske seg." Men hun sier også (s. 157): ".. og tro det eller ei: i disse fem årene har jeg aldri levd med ham (Totskij),..). Hun sier også (samme side), "han er jo så glad i mindreårige!" Disse utsagnene sier mye om hva slags forhold Natasia er vokst opp under hos Totskij.

Når det gjelder Rogosjin, finner jeg ikke igjen det avsnittet som ga meg inntrykk av at han at ikke elsker Natasia, men har andre motiver for å ville ha henne. Her har jeg antakelig tatt feil (så mange navn å holde styr på :-)

Vi må kanskje tolke "reddet alt sammen" og "riktig snill" ut fra hvilken betydning det hadde i samtiden (1800-tallet). Og det er slett ikke enkelt. Synes jeg.

Klassisk litteratur (kanonisert) blir ofte betegnet som tidløs. Og det er den kanskje også på mange områder (psykologi, reksjonsmønster, etc.), men vi bør nok være litt forsiktig med å relatere for mye til vår egen tid og vår måte å tenke på.

Men det er ofte svært interessant å sammenligne forskjellige historiske perioder og nasjonaliteter.

Og som noen kommenterte her inne: Dostojevskijs karakterer er ikke akkurat A4.