Jeg liker Inger Frimanssons måte å skrive på. Jeg liker å lese krim og psykologiske thrillere og romaner der politiet ikke spiller hovedrollen.
Hun går inn i gjerningspersonenes liv og hoder. Stakkars Justine hadde ingen god oppvekst, og dermed blir hennes forhold til andre mennesker preget av dette. Mennesker som kommer henne nær, står i fare for å bli utsatt for ulykker og brå død. En snikende uhygge brer seg gjennom hele boka.
Sist sett
