Bokelskere.no

Hører kanskje ikke hjemme på en bokside,men men..... Leser dere blogger? Hva er det som gjør en god blogg? Jeg blogger,og har en veldig utleverende sådan. Skriver om meg selv, livet mitt, motgang og medgang. Får gode tilbakemeldinger fra menneskene som kjenner meg, mens mange andre mener jeg er for personlig og at blogger kun skal brukes til å dele glede, bakeoppskrifter, musikk- og bokanmeldelser med andre. Hva mener dere?

Jeg leser egentlig ikke dagbokaktige blogger selv. Som det ble påpekt litt lenger ned, så har også jeg litt inntrykk av at mange som utleverer seg sterkt på nettet kanskje ikke tenker helt på hvor mange som faktisk kan finne frem til en - og eventuelt menneskene (f.eks. egne barn) man blogger om. Kanskje særlig dette med egne barn. Det å skrive om seg selv må man jo nesten bare få lov til, da går det jo eventuelt bare utover en selv om det går galt, men jeg synes man skal være svært forsiktig med hvor utleverende man er med andre. Barn blir jo store nok til å google seg selv en gang, de også, og det gjør vennene deres også. Hvordan fremstår øvrige familiemedlemmer om man for eksempel skriver om (sin egen side av) konflikter og problemer som de er del av?

Nå har jeg ikke lest bloggen din, men du sier at du er veldig utleverende. Skriver du om ting du synes det er helt ok at fremmede (a la kollegaer og sjefer) finner og dømmer deg utifra? Gir du eventuelt et godt nok bilde av deg som person til at det faktisk er greit at du blir dømt utifra den? Er det informasjon du synes det er greit at blir tatt opp av f.eks. intervjueren på et jobbintervju?

Jeg leser forøvrig mange bokblogger (og har en selv). Er også innom endel andre blogger med temaer som interesserer meg, for eksempel matblogger. Rosablogger med mote og sminke får jeg ikke særlig mye ut av selv, men det er jo åpenbart et marked for det - og mange av disse jentene (og noen gutter) har truffet en nerve med den nisjen, så man kan ikke annet enn å gratulere. ;)

Hei!Ja,jeg er ganske åpen og ærlig om meg selv i det "virkelige" liv også,og ville ikke skrive om ting jeg ikke vil kunne svare for i ettertid. Barnas navn er ikke nevnt,så å google de fører ikke til bloggen,ei heller om mitt navn googles.Samtidig er ikke dette noe jeg ønsker å holde hemmelig i lengden,og en god samtale om temaene jeg tar opp skal gjennomføres når jeg føler at de er moden for det.

Dette minner om en diskusjon vi hadde her på bokelskere for en stund siden.
"Hvorfor bruker du ikke ditt egentlige navn på bokelskere.no"
Som egentlig er et godt spørsmål.

Mitt argument for IKKE å være "meg" er at jeg ikke vil forbindes med hva jeg leser i andre fora.
Ikke at jeg er flau, jeg diskuterer gjerne bøker, men... JEG vil styre det, jeg vil ikke at noen skal styre det for meg.

I forbindelse med denne "hvorfor er du anonym"-diskusjonen gjorde jeg etpar søk på forskjellige bokelskere, både de som var anonyme og de som ikke var det.
Og det var mye interessant å finne ut, bare man visste hvor man skulle gå hen.
Jeg fant navn, adresser, familier, inntekt, politisk tilhørighet... Og ikke bare på de med fullt navn!

Om noen ønsker å være på nett med fullt navn og adresse, så er det helt ok. De får selvfølgelig lov. Men når man begynner å sette sammen det man finner om folk på nett, så får man veldig mye interessant informasjon!
Så er spørsmålet om man ønsker at andre skal ha den informasjonen.

Nå avslører jeg nok min noe naive tankegang, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe problem å bruke fullt navn på nettet, så lenge man bruker vanlig folkeskikk og ikke avslører mer enn man er komfortabel med. Jeg har ikke noe problemer med at noen velger å være anonyme og om det er fordi man ikke ønsker å legge ut hele boksamlingen sin så har jeg forståelse for det.

De fleste bruker daglig fullt navn i det virkelige liv, det betyr at mange av de man er i kontakt med kan få tak i akkurat samme informasjon. Jeg ser selvfølgelig at man "treffer" flere personer på nett og at det dermed kan være et større problem, men dette er info hvem som helst kan finne.

Personlig kan jeg ikke forstå at det i noens interesse å skrive dagbok og legge den ut på nett hvor alle kan se den! Jeg finnes ikke interessert i andres (ukjentes) hverdagssysler, og synes de rosebloggene jeg har sett til nå er intetsigende og totalt uinteressante. Blogger som har et tema (bok, film, bil osv) hvor jeg kan lære noe, eller få gode tips er noe annet. Rosablogging bør man være ferdig med når man fyller 16, etter min mening.

Nei, jeg leser ytterst få blogger, De få jeg leser er skrevet av mennesker jeg kjenner stort sett, eller at det er blogger som treffer veldig(ytterst sjelden, men har skjedd). Jeg er og en av de sære som ikke gidder gå inn på en blogg for å lese om bøker(som det så ofte er linket til her inne), da gir jeg f***.

Jeg leser svært få blogger, men har glede av Jakob Arvolas blogg, og det vil kanskje andre bokelskere også ha. Han skriver meget godt.

Jeg leser vanligvis blogger basert på tema.
Ting som interesserer meg.
Men...

Den senere tid har jeg lest mer blogger enn vanlig. Jeg har forsøkt å finne ut hva som skjer, hva folk skriver om, hvordan folk skriver, hva som interesserer dem.

Noen av konklusjonene:

• Mange bruker bloggen istedenfor å skrive brev til jul. Noe som selvfølgelig er lov, men jeg sitter med en følelse av at de ikke het vet hvor stort internett er. Hvor mange som kan finne ut personlige ting om dem, i settinger hvor dette ikke var hensikten (arbeidsgivere, (eks)kjærester, kunder...)

• Mye av det som skrives burde ha vært underlagt en form for redaksonell kontroll. Den journalistiske kvaliteten på "faktabloggene" er ofte ikke særlig god.

• Nordmenn som skriver blogg på engelsk burde vært rammet av en egen seksjon av straffeloven om de ikke skriver på et nivå over "engelsk, første år på videregående skole" (Og jeg har så langt ikke sett EN eneste norsk blogg som skriver bra nok engelsk til at det er "greit" at den er skrevet på engelsk.) (Men det ER morsomt å sitte og se hvordan disse "verdensmestrene" dummer seg ut med formuleringer og uttrykk)

Alle tror av en eller annen grunn at de blir mer interessante om de skriver "et eller annet" og poster det på nett. Så glemmer de helt at det "et eller annet" faktisk må VÆRE interessant.

Løsninger:

• Skriver du for venner og kjente, legg passord på bloggen. Da kan bare de som har passordet lese, og vi andre trenger ikke engang vite at bloggen finnes.

• Skriver du på engelsk... slutt med det!

• Skal du skrive noe, PRØV å gjøre det interessant.

• Har du det gøy med bloggen? For all del, fortsett. Men ikke glem at internett er stort, og det du legger ut der blir ikke borte!

Tusen takk for svar! Veldig viktige punkter å tenke gjennom. Jeg skriver det jeg gjør for å ta bort en del av skammen,tabuen eller hva jeg skal kalle det rundt de temaene jeg velger.

Om det passer inn på en bokside er det sikkert forskjellige meninger om, men så lenge det heter -Om litt av hvert, og ikke -Om litt av hvert bokrelatert ser jeg ikke noe problemer med å prøve seg :-)

Personlig synes jeg "perfekte" mennesker er utrolig kjedelig. Om de er så heldige at de aldri har opplevd smerte, kjedsomhet eller vanskeligheter er jo det flott, men det betyr vel ikke at man ikke har dypere tanker enn hva slags form øyenbrynene har. Det blir litt som å se på et glansbilde, bildet kan være fascinerende i noen sekunder, men det blir fort kjedelig.
Jeg har allikevel forståelse for og synes ikke det er nødvendig at man skal dele alle detaljer i privatlivet. Åpenhet synes jeg er viktig, samtidig tenker jeg at det er viktig å beskytte de involverte som ikke har valgt å blogge. Er det enighet om hva slags grenser man har innad i familien (om man velger å blogge om familien) synes jeg at åpenhet til en viss grad er en positiv ting.

De bloggene jeg følger med på er stort sett ærlige mat- og helseblogger, rosablogger har jeg ingen interesse av å lese. Det jeg ser etter i en god blogg er interessante temaer, ærlighet, godt språk og i det minste gjennomtenkte innlegg.

Tusen takk for tilbakemeldingen! Før jeg begynte å blogge om de utfordringene vi har,søkte jeg på nettet uten å finne noe som virkelig viste hvordan problemstillingene utarter seg.Alt jeg fant var faglig "svada",så da begynte jeg å skrive selv. Forøvrig leser jeg for det meste bokblogger og reiseblogger selv.

Jeg syns heller ikke dette hører hjemme på en bokside, i alle fall ikke når det dreier seg om såkalte rosablogger. Jeg har overhode ingen interesse av å lese om andres liv, hva de skal ha på seg, spise til middag osv. Annerledes blir det med bokblogger. Der har jeg funnet noen veldig bra, med gode bokanmeldelser/anbefalinger. Samme gjelder et par matblogger. Men å disktutere disse her har jeg ikke helt sansen for. Heller ikke å reklamere for noen av dem.

Takk for svaret! Helt enig om bokbloggene! Er utrolig mange mennesker som har en helt egen evne til å skrive anmeldelser om andres bøker. Jeg beklager på det sterkeste hvis dette virket som egenreklame for min blogg,det var ikke min intensjon!

Beklager, jeg mente ikke at du bedrev egenreklame, jeg er bare redd for at det kan bli slik hvis vi begynner å diskutere blogger. Men kanksje andre har helt andre meninger og at blogger er en viktig del av det digitale, litterære landskap. Muligens det er viktig å diskutere hva som er en god blogg og hva som ikke er det. Jeg vil i så fall melde meg ut av en slik diskusjon, har noe annet å bruke tiden på. Men har sett litt på din blogg. Svært personlig, er du ikke redd for at det du skriver for alltid vil merke bl.a. din sønn? Men lykke til videre med bloggen.