Bokelskere.no

Jeg velger å svare deg selv om jeg reagerer på at seriemorderne og de med sterke psykiske lidelser slås i hardtkorn. De med psykiske lidelser er nok stigmatiserte i denne verden - tall kan fortelle at halvparten av en befolkning i vesten vil i løpet av livet kunne diagnostiseres til å ha en psykisk lidelse. De såkalt normale er mao svært nær en psykisk lidelse, og kanskje det er derfor de virkelig trenger å markere så sterkt "de andre" og "de der" - som de gale. Når det er sagt vil jeg nevne noen romaner skrevet av norske forfattere som handler om innleggelser på galehus for å følge din terminologi (ikke tolk det som om jeg er sarkastisk - det finnes en bevegelse i Danmark som åpent kaller seg "gale" og det kan være mye å hente i konfrontasjon): "De gales hus" av Karin Fossum, debuten til Ambjørnsen "23de sal", Amalie Skrams "Paa St. Jørgen" og Gudmund Vindlands "Villskudd" henter også noe av handlingen i en innleggelse (men du vil sikkert ikke være med på at ung og søkende og homofil har noe med galskap å gjøre?)Biografien "Mitt liv var draum" av Knut Olav Åmås om livet til Olav H. Hauge er en meget sterk skildring om Hauges liv som innlagt på galehus flere ganger, men også om hvordan han lever med sykdommen, og kommer igjennom! Fantastisk lesning. "Skammen" av Bergljot Hobæk Haff skildrer også en person med psykiske lidelser, svært tett og nært.

Ellers har Natalie under her nevnt Hannah Greens klassiker. En annen er "Gjøkredet" av Ken Kesey som vel mest er kjent ved filmatiseringen og Jack Nicholsons hovedrolle. Her skulle du vel ha galskap Marielle så det holder!?! Skulle du trakte etter å bli ekspert kan jeg anbefale "Galskapens historie" av Michel Foucault.

Dette innlegget fikk meg til å tenke på "Jeg skal vise deg frykten" av Nikolai Frobenius. En mesterlig roman!

Jeg likte romanen godt, selv om jeg kjente på ordet konstruksjon ... Ta "Skammen" i forhold som vel er Haffs næreste til å ta en Knausgård, og dermed tror jeg en side ved de eksemplene jeg har nevnt kommer tydelig fram: De er hentet fra egne erfaringer, de er ekte liv, og ekte galskap.

eneste grunnen til det var fordi de fleste seriemordere har et par veldig alvorlig psykiske lidelser, og selv om jeg har en familie full av folk med diverse psyk. lidelser betyr ikke det at jeg tror noen av dem kommer til å kakke hodet av noen,altså.Ble bare litt klønete formulert.Jeg har en selv,men liker å lese om det likevel,selv om det er fiksjon.

Nei,homofili er ikke galskap i mine øyne,men homofile kan ha lidelser de og. :)

Takk for mange forslag :)

Bare hyggelig Marielle; alle kan vi oppleve å formulere oss klønete, det kan til og med synes urimelig noen ganger (at vi misforstås), men ord er virkelig til å misforstås. Tror vi at vi forstår Knausgård, eller tror Knausgård at vi forstår ham? (for å gi en populær referanse). Forslagene mine er fiksjon, men ofte svært nære selvskrivingens (nær egne opplevelsers) sfære. Galskap er ofte en nær opplevelse som har gitt mye inspirasjon i kunstens verden, og interesserer svært mange (se alle forslagene du har fått!) Skal jeg understreke en av mine egne forslag i teoretisk forstand syns jeg "Galskapens historie" var en aha-opplevelse da jeg leste den første gang. Og jeg fikk enda en aha-opplevelse der Hilde under her anbefalte Lauvengs bok - hun er jeg veldig fan av! så den skal jeg lese.

"I morgen var jeg alltid en løve" av Arnhild Lauveng (som er omtalt tidligere her inne) må vel være et godt valg. Hun har en historie som schizofren, innlagt på sykehus og jobber i dag som psykolog!

For øvrig et bra innlegg Rune!!