Da har jeg lest enda noen kapitler (t.o.m. kap. XI), og legger merke til at Dostojevskij avslutter mange kapitler med det som på "nynorsk" visstnok kalles en 'cliff-hanger'.
Eksempler:
Kapittel VIII:
"Nettopp da kom fyrsten inn og meldte:
- Nastasia Filippovna!"
Kapittel IX:
"I samme øyeblikk var det noen som trakk voldsomt i klokkestrengen ute i gangen. Det var som om noen ville rive ned hele klokken. Et forvarsel om et usedvanlig besøk. Kolja løp for å åpne."
Kapittel XI:
" - Jeg tenkte faktisk på det samme, Kolja; det er noe jeg må snakke med Deres far om ... en bestemt sak ... Kom så går vi ... "
Når det gjelder hovedpersonen, får vi stadig bedre inntrykk av hans Kristus- lignende vesen. For eksempel i kapittel X der Ganja gir Mysjkin en ørefik, og fyrsten reagerer med å tenke mer på Ganjas søster (Varja) enn på seg selv. Han er også en ypperlig menneskekjenner. Jfr. hans replikk til Ganja:
" - Å, hvor De kommer til å skamme Dem over Deres oppførsel!"
"Man skal ikke dømme uten erfaring", sier 'idioten' et sted.
Neste uke leser jeg resten av første del.
GOD PÅSKE!
:))
(Søndag 24. mars (palmesøndag) 2013)