Forferdelig,
Men jeg kan både forstå det i en litteraturhistorisk kontekst, og som en konsekvens av en postmodernistisk tradisjon; se bare på Mallarmé på slutten av 1800-tallet der poesien besto av antydningens kunst, men det hadde likevel en poesitet over seg - ofte uforståelig, men likefullt vakkert. Sms-språket er radbrekking av språk, tekst, kultur og historisitet. Jeg kan også forstå det hvis intensjonen skulle være en underliggjøring av meningen for å skape brudd og nye forståelseshorisonter. Etter min smak er det en meningsløs geskjeft som rakker ned på litterære tradisjoner.
Men igjen, det er jo bare min mening da.
Viser 2 svar.
På den tiden jeg så mest av sms-språket var da sms'en var ny, og du bare fikk et visst anntall tegn inn i en melding. Alt måtte kortes ned for at man skulle få sagt alt man ville si. Litt tilsvarende twitter idag. Men idag kjenner jeg svært få som aktivt skriver sms-språk. Nå er det jo mulig å skrive lange sms'er og da er ikke det forkortede språket like nødvendig lenger.
Sms - språk = latskap:)