Bokelskere.no

Dette er min andre russer, men første bok av Dostoyevsky og så langt frister det til å lese flere.
Har bare lest noen kapitler så langt og analyse er ikke min sterkeste side, men det gir en ekstra dimensjon til lesingen å høre deres betraktninger.
Det første jeg la merke til var språket og hvor godt det flyter (engelsk utgave), noe som gjør det behagelig og lett å lese. Ser det er flere som nevner dette som overraskende, jeg synes det er mer merkelig at vi har fått for oss at disse klassikerne skal være så tunge. Hvor kommer det fra?
De russiske navnene er som ventet den største utfordringen, med etternavn, fornavn, kallenavn og titler er det nok å holde styr på.
Karakterene er levende og jeg er veldig nysgjerrig på hvem denne "Prince Muishkin" er, så naiv(?) og likefrem. Reaksjonene til de han møter interesserer meg også. Hva er grunnen til at de er så villig til å hjelpe han, når det er tydelig at førsteinntrykket er mindre positivt?

Gleder meg til å lese videre.

Jeg tror at russiske klassikere hadde en del år med dårlige oversettelser (allefall til norsk) og derfor ble oppfattet som tunge. Min utgave er fra 2001 og er passe lettlest og elegant skrevet.

Når det gjelder fyrsten, så ble vel han først brukt som alibi for å unngå en pinlig samtale, deretter blir han underholdning for overklassedamene og vips! så har han jobb og husvære. Han er jo lett å like, som et barn.

Det tror jeg du har helt rett i, så dette da jeg kom litt lenger. Det virker som de ser på han som underholdning, samtidig som de er litt skeptiske allikevel.

...besides, he's a regular child, though he seems to be fairly educated. I should like you, if possible, my dears," the general added, making slowly for the door, "to put him through his paces a bit, and see what he is good for. I think you should be kind to him; it is a good deed, you know...

Det viser seg også at døtrene til generalen er skeptiske til hva hans intensjoner er og om han egentlig gjør seg til, hvertfall til å begynne med.

"This prince is a great humbug and by no means an idiot," she whispered to Aglaya.