Bokelskere.no

Barmhjertighetsdrap - et stort og komplisert spørsmål som rommer så mange dilemmaer. Jeg leste boken fordi jeg temaet opptar meg. Linn Ullman er ikke i nærheten av å belyse, på en troverdig måte, de avveiningene og hensynene ekteparet står overfor, hvordan situasjonen må gripe inn i deres liv på en helt grunnleggende måte. De opplever, hver for seg, og sammen, noe dypt eksensielt, og vi får et overflatebilde av personene. Her har forfatteren tatt for seg et tema hun rett og slett ikke var moden for.

Her er eg heilt ueinig med deg Lillevi, eg tenkjer at boka ikkje treng å vere eit innlegg i debatten om aktiv dødshjelp, men heller ei kjærleiksbok om to heilt ulike menneske. Ein kjærleik som ikkje er jamn, der den eine kanskje elskar meir enn den andre? Johan ser i alle fall ut til å meine det; han forstår ikkje kva Mai ser i han og seier sjølv at "du er min nåde. Jeg er benådet fordi du vil ha meg". Og så trur han at Mai blir hos han fordi ho treng nokon som er svakare enn seg sjølv, og det er for han eit negativt trekk ved hennas kjærleik til han.

Og så har me det med korleis me menneske reagerer når me får ein dødeleg sjukdom, tankar og kjensler som kjem, kva Johan tenker om sin eigen sjukdom, dødsangsten, tankane om korleis den "friske" parten ser på den som skal døy; er Mai "lei" og berre vil bli kvitt han fortast mogeleg? I slutten på Johans liv ser me at kommunikasjonen dei imellom er brutt

Johan er ein mangesatt person; han er hypokonder, han ser etter "teikn" på det meste; gjer eg det og det, så skjer det og det, og alt er knytta til sjukdommen hans.Han ser teikn i alt Mai seier og ikkje seier, mistrur henne og lagar sine eigne konklusjonar.

Eg synest dette er ei bok som stiller meir spørsmål enn ho gjev svar, men det treng ikkje vere negativt. Ein forfattar treng ikkje å ha svara. Klarer derimot ein forfattar å få lesarane til å tenke, fundere over ulike problemstillingar, ja då har forfattaren lukkast. Og det synes eg Linn Ullmann har klart med boka.

Det er mulig jeg uttrykte meg uklart. Jeg mener på ingen måte at boken er eller skal være et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp. Heller ikke at forfatteren skal gi klare svar/svar. Foretrekker absolutt at en forfatter åpner for nye spørsmål og ettertanke og lar leseren forbli i undring.

Men - jeg oppfatter at barmhjertighetsdrap er et sentralt tema i Ullmanns Nåde. Og også, som du sier, hvordan vi og våre kjæreste reagerer når vi står ansikt til ansikt med en dødelig sykdom. Jeg forventer ingen "løsning" fra forfatterens hånd, men etterlyser en dypere innsikt i disse vanskelige temaene, i de menneskelige sidene ved dem. Det er her jeg mener forfatteren sviktet. Personene fremsto for meg som lite troverdige, og jeg ble ikke grepet av deres skjebner.

Nå er det for lenge siden jeg leste boken til at jeg kan gå inn i noen grundigere diskusjon om den. Men jeg husker at jeg ble svært skuffet, nettopp ut fra det jeg nå har skrevet.

Enig. Interessant tema, men det ble ikke virkelig.

Det er, slik jeg husker boken, en god måte å si det på. Handlingen ble ikke virkelig.