Bokelskere.no

Jeg er henrykt over all drama i første del, det er så jeg nesten ikke klarer å legge boka fra meg. Jeg kan ikke huske noen annen bok hvor karakterene roper og bærer seg slik de gjør i Idioten. Det gode inntrykket av fyrsten holder seg helt til han, arme mann, innrømmer at han elsker Natasja Filipovna. At han var betatt, ja det kunne jeg skjønne, men ikke at han skulle kaste seg hodestups for damens føtter.
Jeg hadde aldri trodd at en russisk klassiker skulle være en slik page-turner, men heldigvis for meg er det enda mye igjen. Nå går jeg i gang med bokens andre del, jeg kan ikke vente:)

Har lest ut første del, og jeg er enig med deg i at romanen er en ekte page-turner.

Fyrst Mysjkin virker nok ganske enfoldig, men han er i alle fall ærlig og oppriktig. Er ikke sikker på om hans uttalelser og tilståelser er særlig smarte, spesielt i forhold til Natasja Filippovna.

Og så er det alle de andre karakterene. Føler at jeg er blitt godt kjent med de fleste av dem, og har etter hvert blitt klar over hvem som er hvem. Stort sett.

Kapittel XVI er virkelig dramatisk.
Er Natasja Filipovna så utspekulert og infam som hun skildres, eller får vi oppleve andre sider av hennes vesen senere?
Drar Mysjkin etter henne for å prøve å overtale henne på nytt?

Mysjkin er jo blitt rik. Vil det forandre hans væremåte og handlinger?

Jeg ble også litt forundret over hvor dramatisk oppførsel karakterene har. Synes del I nesten var bygd opp som et skuespill hvor mye skjedde på kort tid, hemmeligheter ble gradvis avdekket og inntrykket av noen av personene forandret seg gradvis ettersom "avsløringene" kom. Det var fascinerende å se hvordan spenningen ble bygget opp fram mot selskapet hos Nastasia.
Og hvis fyrsten virkelig er så åpen og rett fram (som et barn?) som det kan se ut til, så er det kanskje ikke så rart at han viser så tydelig sin begeistring for henne?

I likhet med deg trodde jeg ikke at dette skulle være noen page-turner, men boka er overraskende lettlest og engasjerende!

I de bøkene av Dostojevskij som jeg har lest skjer det utrolig mye på kort tid. I begynnelsen av denne boka skjer det mye i løpet av noen timer, fra Fyrst Myskin sitter på toget til det som skjer i selskapet hos Nastasia Filipovna.

Så bra.

Diskusjonstråd til andre del finner du her

Flere av de eldre russiske forfatterne har personer som skriker og bærer seg med voldsomme fakter, ofte for bagateller. Mange er rasløste, spesielt blandt de adelige, de som ikke har noe yrke utover det å ha en tittel da. De går som regel bare på visitter til hverandre, så der finner du mange fornøyelige karakterer kan du tro.
Dostojevskij har mange slike karakterer i bøkene sine.

Jeg finner boken veldig fascinerende, jeg tar meg i å smile samtidig som jeg holder pusten fordi det skjer så mye hele tiden. Jeg har fra før kun lest Anna Karenina og Mesteren og Margarita av russiske forfattere, så jeg opplever Idioten som en døråpner for meg til nye leseopplevelser.