Bokelskere.no

Jeg-stemmen i boka er "Momo" en ung arabisk gutt som bor sammen med Madame Rosa i Paris. Mot betaling lever hun av å ta seg av barn av prostituerte. Livet sammen med denne tilårskomne jødedamen og andre barn er historien Momo forteller om her i boka
En utrolig god bok som jeg falt for.
I etterordet skriver Haagen Ringnes bl.a. at Ajar fikk den ettertraktede Concorde-prisen i 1975 for boka, og det skjønner jeg godt han fikk.

Jeg er spesielt imponert over hvordan forfatteren legger barnets, Momos, perspektiv til grunn gjennom hele boken. Vi lærer den brutale og voksne verdenen Momo lever i, å kjenne gjennom guttens stemme. Han stokker ordene og bruker brokker av alt han har sugd til seg, på sin egen måte. Det gjør denne dypt alvorlige boken til en morsom bok. Vi humrer over Momos barnslige og ofte komiske uttrykksmåte, men under ligger det så mye sannhet og livsvisdom, så mange former for overlevingsstrategier. (Jeg har ikke anledning til å finne frem eksempler nå, men det er flere i de sitatene som er lagt inn på bokens side.)

Guttungen Momo lever blant mennesker som har sin fulle hyre med selv å overleve, i samfunnets såkalte bunnsjikt. Etter en «normal» standard mangler de det som skal til å for ta seg av barn, både når det gjelder kunnskap og materielle goder. Men de øser av sin kjærlighet, på sine måter, og Momo tar den til seg. Kjærligheten holder han oppe - så lenge det går.

En varm, humoristisk og gripende bok.

Dette er ein bokskatt som no endeleg fekk plass i ei av mine overfylte bokhyller.
Ja, eg har lese boka før, men når eg no kom over ei flott utgåve til ein svært god pris, så kunne eg ikkje la vere....
Ser fram til å lese den ein fin, varm sommardag! :-)
Kjekt å ha noko godt å sjå fram til!

Så lenge siden jeg leste denne,men det du skriver får meg til å tenke på å lese den igjen.

Er det ikke rart, noen bøker faller en pladask på og denne falt jeg for. Det er så herlig og finne slike bøker, skjønner godt han fikk pris for boka :)