Bokelskere.no

Denne var på pensumlista da jeg studerte nordisk grunnfag for...(kremt) et par år siden. Vi fikk den også til eksamen. Jeg husker ikke så mye av handlingen nå lenger, men jeg husker at den var pakket med symbolikk, omtrent alt inventar i hus og skip var symbol på noe annet, bl.a. en stor svart ovn. Men jeg husker jo ikke lenger HVA det symboliserte...

En fantastisk bok av Amalie Skram.

Forrådt kom ut i 1892 og er en roman som i stor grad bærer preg av forfatterens eget liv. Skram giftet seg 18 år gammel med en eldre mann og ekteskapet ble veldig traumatisk.

I romanen møter vi den 17 år gamle Aurora, kalt Ory, som har vokst opp i et kristent hjem og oppdratt både sømmelig og moralsk.

Aurora gifter seg med sjøkapteinen Adolph Riber som er i 30 årene. Naiv og uerfaren må hun forlate hjemmet sitt og følge ektemannen. Morens avskjedsord til Aurora er følgende: Jeg vil bare dit vel, min kjæreste datter. Ene og alene ditt vel. Og derfor er det min plikt å si dig, at fra nu av har din mann ubetinget rett og makt over dig. Du må være føielig og lydig som et lam, ellers blir han dårlig tjent med sin søte lille kone.

De nygifte reiser til London hvor de skal være til skipet er klart til å seile. Aurora får der mistanke om at hennes mann ikke er så uskyldig som hun hadde trodd. Det viser seg at han har vært forlovet, samt har levet et liv som Aurora betegner som levet et syndig liv.

Aurora klarer ikke å leve med at hennes mann har en fortid som hun syntes er både syndig og ubehagelig. Hennes største problem er at for hver ny ting hun får vite så lurer hun på hvor mye annet det er også. Ved å bruke kvinnelist og spille på at hun vil få det så mye bedre hvis han forteller henne alt om sin fortid så klarer hun stadig å få han til å innrømme litt. Dette knuser henne, men allikevel driver det henne videre.

Hun ber hver morgen og kveld om at den kjærligheten som er tilgivende må komme til henne. Riber ber sin kone om å tilgi han og trygler henne om forståelse for at han er eldre enn henne og har en fortid. Hun skulde ikke fordype sig i hans fortid, men se fremover til det nye liv han vilde leve med og for henne.

Det blir en voldsom konfrontasjon mellom dem og utfallet blir dramatisk.

En fantastisk roman som jeg likte veldig godt og ga terningkast 5.

Jeg er veldig overrasket over at det ikke er skrevet mer om denne boka her på Bokelskere. Her er i alle fall min bokomtale:

I bokas innledende scene er Ory nygift og har ikke en gang rukket å komme ut av brudestasen. Hun er 17 år gammel og kunne knapt vært mindre forberedt på hva ekteskapet innebærer, der hun kommer rett fra barnerommet hos sin mor og far. Brudgommen er den 30 år gamle kaptein Adolf Riber, en mann som har et levd liv bak seg etter mange år til sjøs. Ory har akseptert å gifte seg med ham gjennom frivillig tvang ... Og hun vemmes ved tanken på at det forventes at hun skal dele seng med sin mann på bryllupsnatten. Hun kan ikke skjønne hvorfor hun ikke kan få tilbringe sin siste natt hjemme på barnerommet, sammen med sine småsøsken. Etter en krangel rundt dette med moren, går hun motvillig med på at dette ikke går. Tenk på folkesnakket!

Allerede samme kveld aner vi at bryllupsnatten ikke kommer til å bli noen suksess. Den kan vel knapt sies å finne sted noen gang ... For så opptatt er Ory av sin egen uskyld at hun for en hver pris vil unngå å bli besudlet. Alt som er urent og ufint tar hun på det dypeste avstand fra. Stakkars Riber vet ikke sine arme råd. Hva skal han gjøre med sin strenge kone, som han elsker av hele sitt hjerte og kunne gått i døden for?

Det er forventet at Ory allerede dagen etter bryllupet følger sin mann ombord i et skip med retning mot London. Der skal de vente på skipet Orion, hvor kaptein Riber har fått hyre. Over alt møter Ory sine omgivelser med den dypeste forakt, beskyttet som hun i hele sitt liv har vært mot alt som er skittent, ondt og besudlet. Da hun skjønner at hennes mann har levd og hatt andre kvinner, får hun det for seg at dersom hun bare får vite eksakt hva han har opplevd, så skal hun nok klare å hanskes med dette. Riber går motvillig med på dette, men skjønner for sent at dette bare gjør alt så mye verre. Han som bare er et helt vanlig menneske, men som i Orys verden etter hvert fremstår som et uhyre ... Til slutt går det galt ... fryktelig galt ...

Jeg leste denne boka mens jeg var i tenårene, og et så sterkt inntrykk gjorde den på meg at hele handlingsforløpet sto levende for meg også før jeg valgte å lese denne boka på nytt - mange tiår senere. I boka tar Skram et kraftig oppgjør mot datidens skjerming av unge kvinner i forhold til hva som ventet dem når de ble gift. I allefall overklassens unge kvinner ante lite eller ingenting om seksualitet, men ble tvert i mot oppdratt til kyskhet og til å ta avstand for egne lyster og behov. Det er vel neppe noen tvil om at denne boka har helt klare selvbiografiske trekk. Amalie Skram ble selv gift som følge av et arrangert ekteskap mellom henne, som var pur ung, og en eldre skipskaptein. Noe lykkelig ekteskap ble det ikke, og paret ble senere skilt. Det må ha vært svært oppsiktsvekkende på den tiden.

Det beste med boka synes jeg er beskrivelsene av karakterene. Både Ory og Riber beskrives som meget sammensatte personer på godt og vondt. Her er det ikke slik at Ory er offeret og Riber den fæle. Riber er vel så mye offer for omstendighetene som hans kone. Faktisk var det aller mest ham jeg syntes synd på til slutt, der han ble utsatt for Orys inkvisitoriske og besettende utspørringer om hans fortid. Maktkampen dem i mellom er glitrende beskrevet! Marianne Krogh som oppleser var dessuten flott! Her blir det terningkast fem - en sterkt sådan!

Nå fikk jeg lyst til å lese (nei - høre) denne på nytt - du skriver så gode omtaler, Rose-Marie!

Takk! Jeg blir alltid veldig glad for slike tilbakemeldinger! ;-)

Vi leste denne på vgs, da jeg var 17 år. Jeg HATA Ory, syns hun var en sutrete, bortskjemt drittunge som burde forstått hva hun gikk til og tatt konsekvensene av det. Så leste jeg boka på nytt som 25-åring, og hadde en helt annen leseropplevelse. Den gangen hadde jeg mye mer forståelse for henne. Jeg tror kanskje at jeg forstod mer av forskjellene på hennes tid og min tid den siste gangen.

Jeg leste også Forrådt og de andre ekteskapsromanene til Skram da jeg gikk på videregående, og jeg har litt den samme erfaringen som deg, at man ser disse romanene i et annet lys som voksen enn hva man gjorde som allvitende tenåring...

Hehe, mye tung og dyster symbolikk ja. Les den om igjen, den er kort og det tar deg maks en dag :-) Men vær forberedt på å bli mektig irritert på dette hysteriske kvinnemennesket (eventuelt på samfunnet som har skapt henne) som ødelegger alt rundt seg i en eneste stor syk oppvåkning til hvor skittent livet kan være... Må ha gjort vondt å skrive denne!

Etter å ha lest Forrådt, Sjur Gabriel, Fru Ines og Constance Ring som jeg nettopp har blitt ferdig med vil jeg si alle må ha vært vonde å skrive og jeg er rimelig glad jeg lever på denne tida. Alle bøkene handler om dårlige ekteskap og samfunnets fordervelse og frustrerende kvinnfolk. Men jeg liker de selv om de er dystre. Amalie Skram er utrolig flink til å beskrive situasjonen slik den sikkert var for mange.

Men var dessverre ikke skarp nok til å ta symbolikken i Forrådt, må kanskje leses om igjen nå.

Jeg tenker at symbolikken her er hvordan vi "presser" våre barn inn i samfunnets krav og forveninger, selv om vi "egentlig" ikke synes noe om dem selv... Se bare hva mor til Ory sier når Ory blir redd for bryllupsnatta: "Det er ikke verre for deg enn for enhver annen, og tvinger henne tilbake til ektemannen" Og tittelen "Forrådet" henspeiler på denne, og andre situasjoner der Ory føler seg forrådt av de rundt henne, som skal være glad i henne, støtte henne og ønske henne et godt liv....

Samfunnet den gangen var et samfunn der kvinnene hadde å lite å si. Konvensjonene var strenge og kvinnens plikt var å gifte seg og ikke gjøre skam på familien. Og viktig er det å se at kvinnen er et "produkt" av oppdragelsen. Ofte var kvinnene (jentene) veldig unge, mennene en god del eldre, og med en helt annen livserfaring enn ungjentene som gikk fra "barnesenga" til "ektesenga". Men boka viser også at det ikke bare er Ory som er et "offer", det er også ektemannen Rieber.

Om vi ikke har de samme forholdene i dag, så mener jeg at boka ikke har mistet sin aktualitet, - fremdeles "presses" unge inn i foreldrenes og samfunnets forventninger og krav, kanskje med like store følger som i "Forrådt"...

Likte spesielt den siste setningen din, for jeg er nok utrolig dårlig til å forstå symbolikk. Leste denne for mange år siden, og husker at den gjorde inntrykk. Tror jeg syntes bare synd på den unge damen.

Godt det ikke bare er meg :) Symbolikk kan være ganske så vanskelig å forstå.