Bokelskere.no

Dette er muligens noe på siden av de spørsmålene som her reises, men alikevel... det har en viss sammenheng.

Jeg er rett og slett redd tv-en. Og grunnen er såre enkel: på min reise i livet har jeg etter hvert gjort en nedslående oppdagelse: min evne til å gripe og huske ting, holde ting i arbeidsminne (dvs tilgjengelig til enhver tid), er ytterst begrenset. Fjernsyn fyller hodet med informasjon og inntryk som opptar plass.

For min egen del betyr dette at et fjernsyn ville fylt hodet mitt med søppel og stjålet unødig plass. Hvordan skal jeg kunne tilegne meg det jeg ønsker dersom jeg til enhver tid får vite hva som skjer, hvem som gjør hva, hva som gjør hvem, hvor det er billig, hvem som vet best, best er billig, best, hvor, hva, bla bla osv osv

Kanskje noen husker diktet, som nok var ment for barn, men som flere kan ha nytte av, "Tulla Visjon" av... eh, husker ikke i farten, dessverre...

Og ett lite poeng til: skal man skaffe seg kunnskap om noe, er tv-en en lite egnet fordi man aldri får rede på hvorfor noe skjer, bare at det skjer. Skulle noen mot formodning lire av seg åraksforklaringer, følger disse hegemoniet, og alle vet jo som kjent hvem som skriver historien, nemlig seierherrene.

Bøker vs tv... rått parti!

Enig i dette. Den tradisjonelle TV-plattformen er full av irrelevant informasjon. Det at du kan bytte kanal gir ein illusjon av fridom, men systemet er jo grunnleggande totalitært. Dersom TV var utforma etter brukaren sine preferansar ville vi kunne velge nøyaktig kva vi ville sjå til eikvar tid.

Sjølv har eg ikkje TV, og betalar dermed ikkje lisens, men kan likevel fritt benytte meg av NRK sitt Nett-TV- og podcasttilbud, om eg vil. Pengane eg sparar brukar eg heller på kvalitetsfilm og vin.

Dette likte jeg: "Det at du kan bytte kanal gir ein illusjon av fridom, men systemet er jo grunnleggande totalitært." Yeah!

Som jeg skulle sagt det selv. ;)

Er til dels enig med deg, - men jeg tror ikke at hodet fordummes ved å kikke på fjernsynet en gang i blant. Men jeg blir litt skremt over hvor lite selektiv mange er i sin fjernsynstitting...

Sluker "alt" som absolutte sannheter, fråtser i andre sitt "virkelige" liv og hopper over alt som krever egen tenkning og refleksjon.

Og når godt voksne sitter og snakker med hverandre om hvordan de tror det går med "den og den", - hvem som har gjort hva osv, - akkurat som om det skulle dreie seg om en nær slektning og venn; huff, det skremmer meg!

Jeg tror ikke hodet fordummes av tv. Det er da mange programmer som er både lærerike, morsomme og opplysende. Skulle bare ønske folk oftere fant av-knappen!

Ja. Nemlig. Skremmende.

Jeg er vel på mange måter enig med deg når du sier du er til dels enig med meg, om du skjønner... det er ikke meningen å være for "streng", kategorisk eller dømmende heller.

Men vi er, som du påpeker, ofte ukritiske, med de følgende det innebærer.