Bokelskere.no

Det kan hende jeg stilte litt høye krav etter nettopp å ha lest Toni Morrison og Jon Fosse, og det er mulig kun én prikk på terningen er i strengeste laget, men jeg har faktisk bedre ting å holde på med enn å sløse bort tida mi på slikt som dette. Jeg har jo sett at denne boka ikke virker å være den mest populære blant folk rundt om på nettet, men de gode kritikkene fra litteraturanmelderne i tida før han ble sammen med Märtha gav meg håp. Jeg tenkte at de var mer objektive og hadde mindre grunn til å skrive negativt om ham, men etter å ha lest boka lurer jeg mest på hva som gikk av kritikerne før årtusenskiftet.

Jeg ser kritikerne mener han har god fortellerevne, til og med Hemingway blir nevnt, og til tider kan jeg være enig i den gode fortellerevnen. I enkelte noveller skriver Behn faktisk godt. Men hva er fortellerevne uten en fortelling? Og hva er to gode noveller i en samling på 15, der ti av de andre er særs svake, og de tre siste gjør meg flau?

Et av bunnpunktene kom ved "Tre sekunder". Her har jo Behn et poeng og komme med, og er nesten i nærheten av å fremme klisjéen på en finurlig måte. Men skal en skrive en så kort tekst er en virkelig nødt til å treffe med både ord og setning, og når den ene setning får meg til å bryte ut i latter på et sted det absolutt ikke passer seg, så har den åpenbart feilet med å treffe meg. Synes for øvrig ikke den var godt formulert ellers heller, og handlingen kunne også vært bedre.

Denne boka var definitivt ikke noe for meg, og det er merkelig hvor forskjellig folk har opplevd den. Litteraturkritikerne gav den usedvanlig høye terningkast, mens her ligger den på under 3 i snitt, og når jeg leser andre steder på nettet ser ser det ut til å være ganske mange andre som synes denne er kraftig overvurdert òg. Det er selvsagt godt at noen hadde en bra leseopplevelse med denne boka, og jeg får glede meg på deres vegne, for selv er jeg mest glad for at den ikke tok mer enn en time å lese.

Jeg er ikke helt enig med deg her. Jeg leste denne boken da den kom ut, og ble veldig imponert. Jeg likte den veldig bra. Synes fortellingene var veldig bra. Dog er det jeg har lest av han etterpå vært veldig dårlig.

Jeg må være en av de få som synest flere av fortellingene faktisk var bra. Jeg har lest langt dårligere bøker av såkalte etablerte forfattere.
Så denne tynne boka ga jeg en firer på terningen, det synest jeg debutantboka til Behn fortjente.

Jeg husker også at jeg stusset veldig på litteraturanmelderne. Da jeg så kom over den i bokhandelen, så skumleste jeg meg gjennom hele på noen minutter... Det holdt og jeg kjøpte den ikke. Men nå har jeg faktisk tenkt å bla gjennom Talent for lykke (39 kr på salg). Jeg gir det et hederlig forsøk. Man skal jo prøve å ikke ha fordommer.

Det er viktig å ikke ha fordommer, så det kan hende jeg òg prøver meg på den en gang i framtida. Den er jo skrevet et drøyt tiår senere, og siden den ikke ser ut til å være stort lengre enn Trist som faen, så sløser en ikke så mye tid på å lese den dersom den ikke skulle være noe bedre.