Bokelskere.no

Det er mange gode innlegg i denne tråden. Blant annet diskuteres det om alle "kvinnekategoriene" i språket er formålstjenlig. På Dagbladet nett står i dag en kronikk av Eia, Brenna, Ihle: Feminine menn i verdens lykkeligste land. Jeg mener den illustrerer til fulle hvilke kortslutninger som oppstår når det oppfattes som formålstjenlig å benytte halve delen av jordas befolkning som en tilnærmet homogen hop:

"Det er nettopp middelkulturen som blir den dominerende i et samfunn hvor kvinnenes smak får bestemme. For både den folkelige lavkulturen og den forfinede høykulturen er ukoselige og «ukvinnelige» på hver sin måte. Lavkultur fordi den er maskulint smakløs og primitiv. Høykultur fordi den har en mannlig hang til rang - den ser ned på og håner det som er «lavere». Et samfunn hvor høykulturen står sterkt er et kaldere og hardere samfunn - og dermed uønsket for kvinner flest. For intellektuelle er den vennlige, kvinnelige middelkultur en uting nettopp fordi den er så inkluderende og lite dømmende: «I dag har man ikke engang vett til å skamme seg hvis man ikke forstår seg på Ibsen», klaget Dag Solstad for noen år tilbake. Men la også til: «Det kan utvilsomt hevdes at vi aldri har hatt en lykkeligere befolkning i Norge». Folk flest har det rett og slett bedre i et feminint kulturliv. "

Før jeg begynner å lese kronikken, så legger jeg til en lenke for oss som sitter på pc: Dagbladet-kronikken "Feminine menn i verdens lykkeligste land" som lenke for pc - lenken din fikk jeg ikke opp, Strindin, og på URL'en så det ut som om du hadde lest den på mobil, så antagelig var dét grunnen til lenkeråten.

:-)

• OK, sånn. Nå har jeg også lest kronikken. Det var noe salig virrvarr, gitt! Enig med deg, Strindin: kortslutningene var spredt tynt utover av herrene Ihle, Eia og Brenna. Ellers må jeg ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønte hvor de ville hen, bortsett fra at de åpenbart gjerne ville ha en kronikk på trykk i avisen. Lenge siden "Hjernevask", kanskje? Begynt å bli lit lite oppmerksomhet? De påstandene om "det høykulturelle" og "det lavkulturelle" som så fjernt fra "det kvinnelige"... - for meg ble dét ikke bare virrvarr, men vissvass. Jaja.

Merket meg ellers dette avsnitet:

Den nederlandske sosialpsykologen Geert Hofstede er av dem som har arbeidet lengst med å kartlegge nasjonale kulturforskjeller. På bakgrunn av omfattende spørreundersøkelser i over 70 land har Hofstede og hans kolleger kommet fram til at Norge og Sverige har verdens minst maskuline kulturer. Ingen andre folkeslag er mer opptatt av å inngå kompromisser, er mer motstandere av selvhevdende, brautende oppførsel og er mer enige om at trivsel på arbeidsplassen er viktigere enn lønn.

Så da er det altså opplest og vedtatt at det er typisk maskulint med kompromissløs adferd, selvhevdende, brautende oppførsel og utrivelige arbeidsplasser? Stakkars menn....

Tusen takk for link :0)! Og for en nedlatende smisk disse herrene bedriver og for en trist sorti de gir mennene i sitt forsøk på å avvæpne kjernen i sitt budskap som jo er lite annet enn reaksjonært vrøvl. I den lille søte troskyldige gutteaktige kroppen til Eia sitter det nok egentlig en sur, gammel og bitter mann;)

ETA:

Tilsvar til Eia & co. nettopp oppdaget på nrk.no: Oss sveklinger imellom, skrevet av Jan Grue (forfatter og postdoktor ved UiO, ifølge oppslaget), publisert 18.02.2013. Anbefales! En smakebit:

Er vi et mer feminisert samfunn enn Russland? Ja, ifølge ditt referansepunkt, sosialpsykologen Geert Hofstede, er vi definitivt det, hos ham scorer Norge 8 på maskulinitetsdimensjonen og Russland scorer 36. Og vi vil jo alle ligne mer på Russland, der menn er menn og dør av alkoholforgiftning uten å belaste helsevesenet unødig, slik at kvinnene kan få kjenne på hva det er å bære samfunnsbyrden alene.

Jo, men i tillegg synes jeg jo kronikken var preget av en slående mangel på stringens, koherens og retning... HVA VILLE DE EGENTLIG MED DEN? Som debattinnlegg var den jo fullstendig blottet for poenger som kunne brukes konstruktivt videre i en diskusjon. Jeg klarer ikke å få noe annet ut av innlegget enn et sammensurium av sammenraskede påstander som egentlig ikke underbygger noe som helst annet enn forfatternes ønske om spalteplass...

En kollega bragte for øvrig kronikken på bane ved lunsjbordet i dag - det viste seg at rundt bordet var det bare han og jeg som hadde lest den (Takk skal du ha, Strindin - uten deg hadde jeg ikke fått den med meg!), så jeg var raskt ute og bedrev litt nedlatende synsing om hele tekststykket og dets tvilsomme premisser. ;-P

Jeg lurte også på hva de ville med den kronikken. Jeg syntes den hørte mer hjemme i Åpen post enn i Dagbladet, rent bortsett fra at den ikke var særlig morsom.