Det jeg liker ved "Å drepe en drage" er at det er en slags komikk oppi tragedien. det gjør at den på mange måter handler mer om det å klare seg gjennom sorgen, enn om sorgen i seg selv. jeg tenker at det (noen ganger) er ganske kort vei fra psykiatrien til det normale liv blant folk i gata, og det er nettopp det som gjør boken bra. Else er jo en oppegående dame, i hvert fall sånn jeg ser henne, og reaksjonsmønsteret hennes interesserer meg. Det er dette reaksjonsmønsteret som gjør at jeg tror du kan ha glede av å lese videre, men når det er sagt: jeg syns ikke vi skal nøle så mye med å legge bøker fra oss og ta opp en ny i stedet. det er så innmari mange bøker. Ofte kvier jeg meg for å legge noe i kategorien "avbrøt", fordi jeg syns det er urettferdig overfor forfatteren osv., men flere av de bøkene som ligger der, har havnet der fordi det ikke passet så bra å lese dem akkurat da, og hvis du, som du sier, er mettet av romaner fra psykiatrien, syns jeg du skal la den følelsen styre. det hadde nok jeg gjort.
Viser 2 svar.
Takk for et godt og fyldig svar! Jeg skal på hytta om et par dager, har bestemt meg for å ta med en annen bok dit, og så får jeg se om jeg gidder å lese Drepe Dragen boken fram til da...
Jeg leste likevel ferdig "Å drepe en Drage". Er glad jeg gjorde det, syns andre halvdel var bedre enn første, i alle fall begynte det å handle om mer enn bare en psykiatrisk klinikk. Da handlet den mere om sønnen og sorgen. Jeg gir den bare terningkast 4.