Bokelskere.no

Jeg har kommet til en slags konklusjon for meg selv:

Det er helt OK med "rosabøker" bare innholdet er slik fordommene mine (desverre) tilsier. Det er altså først når de pakker de virkelig gode bøkene (som Plath) inn i rosadillet jeg blir sur. På samme måte som jeg kan gå glipp av en seriøs historiebok om 2. verdenskrig dersom forsida er laget for "Vi menn" segmentet.

Og når det gjelder begrepet "kvinnelitteratur" så gir det nesten ikke mening for meg. Betyr det "skrevet av kvinner" er det så vidt at det er uten innhold. Betyr det "for kvinner" har det bare en ørliten mening dersom en da mener litteratur som nesten bare kvinner leser. Ørliten fordi om flertallet eller nesten alle som leser noe er kvinner, så er det likefullt bare en liten andel av alle kvinner som leser akkurat de bøkene.

Og til slutt. Det sørgeligste er om omtalen av samme type litteratur blir ulik avhengig av kjønnet på forfatteren. Jeg har ikke grunnlag for å si at det gjøres ofte. Kvinner har ofte blitt knyttet til hjemmesfæren, menn til samfunnssfæren. Jeg lar meg ofte lokke av reklame som hevder at boka både forteller en engasjerende historie og er et godt tidsbilde, gir innblikk i samfunnsendringer, politikk, kultur e.l (selvsagt med unntak). I fjor leste jeg 26 bøker av kvinnelige forfattere og 25 av mannlige. Som samfunnsorientert finner jeg mao like mye hos kvinnelige forfattere et tilfeldig valgt år. Jeg tror kanskje vi holder oss med mange myter som ikke alltid står seg i møte med virkeligheten:) Men at menn er MYE flinkere til å spinne myter om seg selv og fremme hverandre i nettverk det er jeg ikke i tvil om. Slik gjentar nye generasjoner det de forrige gjorde. Bortsett i fra at Ragde og Lindell skravler om velfortjente penger og drikker vin i sammen da;)!

Jeg forstår det du sier, og med det mener jeg: jeg er enig, både når det gjelder begrepet og særlig når det gjelder bokomslag. Krast, ærlig eller overdrevet (jeg er ikke sikker) må man kunne si at bokomslag nå til dags rett og slett er piss. Joda, jeg er nok sikker på at jeg overdriver allikevel.

Unostalgisk men med en viss teft for kvalitet ser jeg tilbake på omslagene på bokserier som for eksempel Fakkel, Lanterne og Bokklubbens klassikere, eller for den saks skyld førsteutgavene til amerikanske forfattere før nyere tid, den største stjernen der går naturligvis til The Great Gatsby. Jeg ser for meg et nytt omslag til Gatsby, et fotografi med sterke kontraster og farger hvor vi ser ryggen til en kvinne som står og lurer på om hun skal begi seg gjennom porten til en stor prestegård. Men nå skriver jeg uten å tenke over hva jeg skriver, så jeg får - som man sier - holde meg i skinnet. Iallefall litt. Det verste er uansett når bøker får filmomslag; snart kommer folk til å kjøpe Gatsby fordi Mr DiCaprio er klistret over hele. For en skrekk! Neida, jeg overdriver igjen, ingen skrekk, men litt småforkastelig er det, om vi kan tillate oss å være håndhevere av moralen. Boken før filmen. Som jeg også så andre utlyse nedenfor vil jeg gjerne hatt mer nøytrale omslag; ville ikke for eksempel en forside tegnet med kullstift ha vært snasent? Eller sammenlign førsteutgaven av Breakfast at Tiffany's med versjonene som kom etter filmatiseringen med Audrey Hepburn.