Bokelskere.no

Det kan kanskje delvis forklares med at bøker skrevet av kvinner ofte blir stemplet som kvinnelitteratur. Når kvinnelige forfattere skriver om "nære ting" (kjærlighet, familie, følelsesliv osv.) havner de umiddelbart i denne kategorien. Det spiller tilsynelatende ikke så stor rolle om den aktuelle forfatteren er svært dyktig og skriver om viktige ting. Jane Austen er kvinnelitteratur, Brontë-søstrene er kvinnelitteratur, Toni Morrison er kvinnelitteratur, Amalie Skram er kvinnelitteratur. Når dyktige mannlige forfattere skriver om "nære ting" får de ikke dette stempelet. Forfattere som Karl Ove Knausgård, Jonathan Franzen og Jeffrey Eugenides skriver ikke kvinnelitteratur, men det hadde de nesten garantert gjort om de het Kjersti, Joanna og Jennifer.

Samtidig er det faktisk fremdeles slik at kvinnelige forfattere, i alle fall innenfor visse sjangre, blir anbefalt å bruke mannlige pseudonymer.

"It sometimes makes sense for a female author to use a pseudonym, particularly when the main characters are male, or when it's a genre with a strong appeal to men, like military science fiction, certain types of fantasy or gritty thrillers," says Penguin editor Anne Sowards, whose fantasy authors K.A. Stewart, Rob Thurman and K.J. Taylor are women.
"For a new author, we want to avoid anything that might cause a reader to put a book down and decide, 'not for me,' " Ms. Sowards says. "When we think a book will appeal to male readers, we want everything about the book to say that-the cover, the copy and, yes, the author's name."

Det at en forfatter har et kvinnelig navn er tydeligvis nok til at en del mannlige lesere tenker "dette er ikke for meg".

Bokomslag bidrar trolig også til at menn velger bort kvinnelige forfattere. Meg Wolitzer hadde et glimrende essay i The New York Times i mars i fjor, og der skriver hun blant annet:

Look at some of the jackets of novels by women. Laundry hanging on a line. A little girl in a field of wildflowers. A pair of shoes on a beach. An empty swing on the porch of an old yellow house.

Compare these with the typeface-only jacket of Chad Harbach's novel,
"The Art of Fielding," or the jumbo lettering on "The Corrections."
Such covers, according to a book publicist I spoke to, tell the
readers, "This book is an event." Eugenides's gold ring may appear to
be an exception, though it has a geometric abstraction about it: the
Möbius strip ring suggesting that an Escher-like, unsolvable puzzle
lies within. The illustration might have been more conventional and
included the slender fingers and wrist of a woman, had it not been
designated a major literary undertaking.

Videre skriver hun:

Certain images, whether they summon a kind of Walker Evans poverty nostalgia or offer a glimpse into quilted domesticity, are geared toward women as strongly as an ad for "calcium plus D." These covers might as well have a hex sign slapped on them, along with the words: "Stay away, men! Go read Cormac McCarthy instead!"

Når man ser hvordan situasjonen fremdeles er, er det egentlig ikke så veldig vanskelig å forstå hvorfor mange menn styrer unna kvinnelige forfattere.

Mens vi er inne på omslag som kan føre til at menn velger bort bøkene fordi de ser for "damete" ut, kan vi jo trekke frem den nye jubileumsutgaven av Sylvia Plaths The Bell Jar...

Et av de originale og mest populære omslagene:

Det nye:

Det ble en stor diskusjon ut av dette, for eksempel i The Independent, Huffington Post og The Guardian. Kort oppsummert er det mange som mener at omslaget ikke representerer bokas innhold, at det er fordummende, forsøker å dytte boka inn i chick-lit-hylla osv. Uansett så kan det vel hende at menn muligens er mer tilbøyelige til å plukke opp det originale omslaget, og kanskje gå rett forbi det nye... Men det kan kanskje mennene her i tråden svare på?

Ingen av omslaga appellerte til meg. Men av dei to omslaga så er det nok det nyaste som ville ha fanga interessa mi i ein bokhandel. Ikkje på grunn av dama, sminkespegelen, fargevalet eller skrifttypen, men på grunn av den vesle rundingen der det stend "50th Anniversary Edition". Då tenker eg at ei bok som det er bryet verdt å gi ut på nytt etter 50 år må ha noko ved seg, og eg ville truleg ha sjekka kva den handla om.

Må bare innrømme at dersom bokomslag nr 2 lå ute på netthandelen eller bokhandleren så hadde jeg bare gått forbi/bladd forbi. Sistnevnte bokomslag indikerer at innholdet er mer av det søtlige sorten enn hva kanskje er tilfelle. Jeg har ikke lest boken. Før i tiden hadde man ikke dette problemet for da var bøkene anonyme uten omslag. Det kan godt være at jeg har gått forbi flere gode bøker pga. bokens utseende.

Omslaget har utrolig mye å si. Vil forøverig SKRIKE ut at ALLE bør lese THE BELL JAR. Den er så bra, gråt da den sluttet.

Enig der. Det er en av favorittbøkene mine. :)

Tja, jo - min første reaksjon var "hvorfor i all verden..." Min andre reaksjon var: tja, kanskje det omslaget kan tiltrekke lesere som ellers ikke ville ha...

Det med omslag har jeg reflektert endel over før, særlig fordi jeg ser at samme bok ofte får VELDIG forskjellige omslag på det amerikanske og det britiske markedet. Amerikanske omslag har en tendens til å bli veldig "kiosklitteratur-aktige" (sorry!) - det registrerte jeg første gang som student i USA i 1992. Og så har jeg tenkt, at "de vet nok hva de gjør". Ulike markeder er mottagelige for ulike visuelle uttrykksmidler - så når man først er bevisst dét, kan man forsøke å oppdra seg selv til å se forbi omslaget og sjekke innholdet litt nærmere.... OK, lett er det ikke alltid, det er jeg den første til å innrømme! Men altså...

Nå kom jeg forresten i tanker om Harry Potter-serien - husker dere at de bøkene etter hvert ble utgitt i "voksne" parallell-utgaver, fordi det visstnok var mange voksne lesere som ikke ville sees på bussen med nesen begravd i en barnebok? Alt var likt inni, det var bare omslaget som ble endret! :-D Verden vil bedras.... Man skal ikke skue hunden på hårene.... osv., osv., osv.

J.K. Rowling utga jo også Harry Potter-bøkene først uten å røpe på coveret at hun var en kvinne...

Ja, det gjorde hun også, minsanten - det tenkte jeg ikke på!

Og det var sikkert ikke hennes egen ide - men det var nok forlaget som ville at også gutter skulle få lyst til å lese bøkene. De trodde ikke de kunne selge bøker med en gutt til hovedperson hvis de var skrevet av en kvinne...

Det stemmer at det var forlaget sin idé. Utdypes for eksempel her:

It was the publisher's idea to have her use a gender-neutral pen name, as they feared boys wouldn't read a book written by a woman, and it was Rowling's idea to add the 'K' -- she has no middle name -- in honor of her grandmother Kathleen.

Skal se du har rett der. Hm. Egentlig burde kanskje ALLE bøker selges med "nøytrale" forfatternavn.... Og gråpapir-omslag.... Hmmm - plutselig begynte den ideen å utvikle seg i veldig øst-europeisk-kommunistisk retning.....

:-D

Ja, jeg har også fått med meg denne diskusjonen, og dette er jo et skrekkeksempel. Man får ikke akkurat et korrekt inntrykk av hva slags bok dette faktisk er, og jeg må si at jeg ikke helt forstår hvorfor de har laget et omslag rettet mot chick lit-publikumet. Et omslag som dette skremmer jo vekk folk som ikke liker chick lit, helt uavhengig av hvilket kjønn de har. Jeg tror de kunne nådd et langt større publikum med et mer nøytralt omslag.

Ja, men da kan dere jo ha det så godt, tenker jeg :) Don't judge a book by its cover, er det noe som heter, og det gjelder jo tydeligvis for bøker også. Kanskje man ikke skal ha så mange fordommer, men heller plukke opp noe man tror man ikke vil like....en gang i blant...?

(Og ja da, gjør det samme selv.)

Helt utrolig! Og det tristeste er kanskje AT vi helt klart oppfatter dette omslaget som fordummende. Altså at jo mer feminint jo mer lettvint mener vi noe er. Det sier jo litt om at det kvinnelige fortsatt er mer kjød enn ånd i vår oppfatning av kjønnene. Dette omslaget illustrerer også en triviell situasjon, men ofte holder kombinasjonen farger, kvinne og kjole. Litt har jeg også fundert på hvor utrolig "kjønnet" alt har blitt nå som vi er tilsynelatende likestilt i mangt. Produkter for barn er et kapitell for seg, men til og med TV-kanaler og ulike typer lettbrus er jo kjønnet :0)

Glimrende!