Bokelskere.no

Jeg tror jeg forstår hva du mener, men jeg er nok ikke helt enig. Det er klart at det kan være forvirrende med stor valgfrihet og mange sideformer, men stor valgfrihet gjør jo også språket langt rikere. Man vet også at språksituasjonen i Norge (stor dialektvariasjon, to målformer) gjør at nordmenn får en gevinst i form av større språklig bevissthet. Stor valgfrihet bidrar kanskje også til dette.

Når man ser mye merkelig eller direkte dårlig språk på blogger, i kommentarfelter og på sosiale medier, tror jeg ikke at det faktisk er snakk om at folks norskkunnskaper har blitt dårligere enn de pleide å være. Jeg tror snarere det er slik at stadig flere grupper deltar i den offentlige debatten, og noen av disse gruppene har nok aldri vært særlig språklig sterke.

"og noen av disse gruppene har nok aldri vært særlig språklig sterke."

Et veldig godt argument.
Det siste vi trenger er en språklig elite som er de eneste som slipper til i skriftlige debatter.

Jeg skulle imidlertid ønske at de som KUNNE bedre gjorde bedre.
For som jeg har sagt tidligere her, jeg har ikke ønske om å henge ut noen som ikke kan bedre. Men de som kan bedre, men ikke bryr seg, DE fortjener å bli uthengt.

I tillegg er det mye å lære bare av å se hvordan andre skriver. (Ja, jeg har drevet skriveopplæring av voksne mennesker også. Tenk at det finnes flere der ute som har lært å formulere seg på MIN måte. Skremmende, ikke sant? :) )
Men altså... selv i en vanlig skriftlig diskusjon plukker man opp mer enn mot- (og med-)debattantenes meninger. Man plukker opp ord og formuleringer...
Når da selv de som "kan bedre " ikke gidder gjøre bedre, fordi... whatever... så blir dette en nedadgående spiral, hvor alle jobber mot et minste felles multiplum.