Kan det være mulig at det er latskap som fører til språkforandringer? Nå vet jeg at jeg ikke er den rette til å svare på spørsmål om språk eller uttale meg om det, jeg er verken språkforsker eller spesielt kunnskapsrik når det gjelder språk. Jeg har alltid fått kommentarer på at jeg snakker for bredt, det er mange som har sett rart på meg når jeg sier at jeg kommer fra "Lørenskauen" f.eks. Jeg velger allikevel å ytre mitt synspunkt utfra egne erfaringer på ett såpass åpent forum som bokelskere er.
Viser 2 svar.
Det kommer kanskje an på hvordan man definerer latskap. I enkelte tilfeller er det snakk om at ulike språklyder ligner hverandre veldig, og da er det vel ikke så rart at man noen ganger ender opp med én felles lyd, i stedet for to eller flere nesten identiske lyder. Bør man da snakke om latskap? Har det utviklet seg en ukultur der enkelte grupper rett og slett ikke gidder å skille mellom de to lydene? Hva hvis sammenfallet av de to lydene faktisk henger sammen med språklig identitet og/eller inngår i ulike sosiolekter og etnolekter?
Jeg har heller ingen store kunnskaper på dette området, men jeg synes bildet virker altfor komplekst til at man kan konkludere med at disse endringene skyldes latskap e.l.
Nå snakker nok du litt over hodet på meg, etnolekter og sosiolekter er ord jeg må google for å finne betydningen av, men selvfølgelig blir det for enkelt å skylde alt på latskap. Det er kun egen erfaring fra barneskolen at dette var lyder og ord vi måtte terpe på. Kjeks, kjøtt og skjørt var ord vi måtte lære oss at vi skulle uttale på forskjellige måter. Om alle fortsatte å lære dette i 1, 2 eller 3. klasse, på lik linje som vi lærer at 2+2=4, ville det da blitt så utbredt å si det "feil"? Om noen påstår at 2+2=5 blir de jo rettet på, det er ingen som sier at det er begynnelsen på en endring i systemet.
Sist sett
