Det som er feil er teorien om innvandring. Det Språkrådet sier om utlendinger og sj-lyden er dette:
På verdensbasis er det ganske få språk som skiller mellom disse to lydene, og det kan komme av at de faktisk ligger svært nær hverandre i uttale. Dermed blir det også vanskelig for utlendinger som skal lære norsk, å holde dem fra hverandre.
Språkendring? Ja, for noen, men ikke for de som hele tiden har brukt sj-lyden i stedet for kj-lyd. Språkrådet kaller det "sammenfalling" av to lyder som ligner på hverandre, der språkendringen skyldes blant annet at sj-lyden er lettere å uttale enn kj-lyden og at sj-lyden også er mer representert i ordforrådet vårt. Andre forhold spiller jo også inn: ungdomstrend er en av dem.
Men forskjellene på uttale av sj-og kj-lyd var representert i landet vårt lenge før vi fikk innvandring i landet.
Viser 1 svar.
Jeg skjønner ikke hva du mener, jeg. Er jeg helt dum? Jeg synes det Språkrådet skriver er akkurat det jeg mener, at det er en språkendring på gang, og at påvirkning fra innvandrere med andre morsmål kan være en medvirkende faktor.....? Dette har jeg ikke tenkt ut selv, og jeg er ofte inne på sidene til Språkrådet, så det er godt mulig at jeg faktisk har tatt denne ideen fra dem...
Sammenfall av lydene betyr jo at forskjellen mellom dem utviskes, og i dette tilfellet betyr det vel at kj-lyden KANSKJE er på vei ut. Kanskje jeg bare skal la Språkrådet få råde :) Her er hvertfall en bit av det de skrev.
*Språkendring styres i stor grad også av sosiale faktorer, og dette språktrekket er naturligvis ikke noe unntak. I likhet med flere andre språktrekk ser denne sammenblandingen ut til å spre seg først fra by til by, og den ser fremdeles ut til å være et byfenomen. Den ser også ut til å være et ungdomsfenomen og kan godt være en måte ungdom markerer gruppetilhørighet på og avstand til foreldregenerasjonen. Den såkalte kebabnorsken – et ungdomsspråk eller en type slang fra multietniske miljøer, der ord og uttrykk fra blant annet urdu, arabisk og tyrkisk blandes inn – kan bidra til å forsterke denne tendensen. I denne språkformen brukes nemlig bare sj-lyden. Men hva som vil skje når dagens 20-åringer blir 40 – om de da bruker både sj- og kj-lyden eller fremdeles har sammenfall i sj-lyden – vil tiden vise. (Det ville også være interessant å vite om de som i dag ikke ser ut til å skille mellom lydene når de snakker, likevel hører forskjellen, men velger å ikke skille mellom dem i sin egen uttale.)
Oppkomst av nye lyder og sammenfall av lyder skjer i alle levende språk. Et eventuelt sammenfall av sj-lyden og kj-lyden ville ikke være den første, og heller ikke den siste endringen som skjer i norsk … Heldigvis! vil vi språkforskere si.*