Utrolig at ingen har skrevet noe om Breakfast of Champions før. Denne boka er i en spesiell kategori nettopp fordi ingen skriver som Kurt Vonnegut. Leste den for første gang på nattoget til Bodø og måte virkelig holde meg i selen for å ikke le høyt av alle de absurde situasjonene.
Bokas sterkeste sider er de merkelige replikkvekslingene, forfatterens egne avbrytelser i teksten og bokas uforutsigbare plott som svirrer frem og tilbake hele tiden. Vonnegut er spesialist på antihelter. Skadede, paranoide, ustabile, usikre mennesker som tar valg tilsynelatende basert på tifeldigheter. Du finner smarte replikkvekslinger på nesten hver eneste side og du blir inderlig glad i alle de ustabile karakterene.
For mange virker det kanskje litt vanskelig å finne en direkte mening og struktur i denne boka, men jeg synes Vonnegut klarer fint å illustrere hvor gal vår verden egentlig er og hvor langt vi kan strekke vår galskap uten at noen bryter inn og stopper oss.
Sist sett
