Tror du tar feil når du "skylder på" innvandrere her.
Da jeg for mange år siden jobbet som lærer, en fantastisk tid da jeg fikk lov til å drive opplæring av folk, jobbet jeg bla. med en førsteklasse. (Ok, jeg har vært ganske heldig og drevet med opplæring bestandig, men dette var første gang... Og jeg elsket det)
Dette er mange år siden på et lite sted i Akershus hvor vi ikke visste noe om folk fra andre land i det hele tatt. (Greit, jeg er ikke SÅ gammel, men vi snakker altså om 25 år siden).Her var det flere elerver i klassen som ikke kunne si "kj".
Dette oppdaget vi da den nyutdannede læreren (som IKKE var meg) hadde planlagt en time på egen hånd. Klassen skulle lære et lite dikt om kjøttmeisa som hoppet i hagen...
Jeg syntes så utrolig synd på denne læreren, for vi kom aldri lenger enn til første ordet. "Schjøttmeisa" ødela hele timen hans, for... de hørte virkelig ikke "kj-lyden"..
Det var en hel time med
"Kjøttmeis"
"Schøttmeis"
"Kan dere si "kjøtt""
"Schøtt"
Viser 10 svar.
Men det tror jeg er noe litt annet enn det fenoment vi har nå. Blant førsteklassinger kan det nok være noen som ikke har lært seg lyden ordentlig ennå, men i dag er det da en hel del ungdommer som sier sjøttkake og som nok ikke har tenkt å slutte med det med det første. Sånn var det da ikke for 25 år siden.
Enig med deg - når man er gammel nok til å ha lørdagsjobb i butikk, burde man vel være ferdig med å lære kj-lyden? Jeg tror ikke det er fordi de ikke kan.
Synes det er litt merkelig at dere overser de dialektiske forskjellene her, det kan vel ikke være latskap når noen blir "født inn i " en dialekt der kj-lyden ofte er fraværende?
Jeg sier da ikke at det er latskap...? Det er jo bare det at man tar etter dem rundt seg...språket endrer seg....det er jo ikke fordi man er lat. Blir vel på samme måte som færre og færre går runddt og sier "efter", for eksempel. Helt naturlig utvikling.
Jeg tror ikke det er latskap. Jeg tror det er komplekse grunner til dette fenomenet. Det eneste jeg har reagert på er at det skulle være samme fenomen som for 25 år siden da en del barn ikke hadde lært seg lyden ennå. Den gangen tror jeg det var nettopp fordi det er en av de vanskelige lydene og det derfor er noe av det siste man lærer seg. Mens nå for tida er det andre grunner også - som gir seg utslag i at mange heller vil uttale den annerledes. Men som sagt det er veldig sammensatt dette, noe av grunnen til at det begynner å bli en tendens til å droppe lyden, er selvfølgelig fordi den er av de vanskelige. Språket har en tendens til å utvikle seg mot det som er lettere.
Men hvilke dialekter mener du? I denne diskusjonen har det vel helt fra begynnelsen av vært nevnt at det gjelder spesielt dialekter på østlandet.
Både jengeno og MiaMaria har spesifisert at eksemplene de nevner er fra Oslo/Akershus ,og jeg er selv fra Lørenskog, så jeg tror det er trygt å anta at denne diskusjonen Om latskap omhandler dialekter som typisk har kj-lyden.
Sjekk denne siden: der det blant annet står;
For det første er det godt dokumentert at skillet mellom sj- og kj-lyden er noe av det siste som kommer i barns språkutvikling.
Ja? Jeg vet ikke helt hva du ville si med dette med hensyn til mitt svar på jengenos innlegg om førsteklassinger for 25 år siden.
Jeg skulle kanskje postet innlegget mitt under andre enn ditt, men håper jeg fikk fram meningen med innlegget i alle fall :-)
Da jeg begynte på barneskolen (79/80), gikk frøken rundt i klasserommet til hver og én av oss og øvde på kj-lyden. Det skulle liksom eksplodere mellom tunge, jeksler og gane; Kj!!!!
-Noen ble sågar i overkant ivrige og la seg til en egen variant som "kjokoladekake", "minikjørt" og "blåkjellsuppe". :0) Ingenting å si på innsatsen i hvertfall!
For oss som allerede hadde lyden på plass, rakk det med én demonstrasjon, før vi lettet og ikke så lite stolt kunne lene oss tilbake i stolen :0)