Bokelskere.no

Er jeg alene om dette også? Mnnnjaeeei... jeg tror ikke det. Nemlig betydningen av bøkenes innholdsmessige rekkefølge! Hva prater jeg om her, jo dette: De siste tre bøkene jeg har lest - og den neste jeg skal lese - er alle svært forskjellige av innhold eller karakter.

Den første, som jeg brukte uker på å slite meg igjennom, leste jeg i tiden før jul og i romjula. Tung, vanskelig og tildels fremmed materie, men også meget fascinerende og anbefalelsesverdig genial litteratur. Orhan Pamuks "Svart bok". Den var ikke lettlest i all sin pratsomme genialitet, men jeg ble catched og kom meg igjennom. Neste bok-prosjekt måtte derfor bli av lødigere karakter. "Den evig fred" av Arild Rein. En slags komisk dystopi fra Norge-Oslo-Stortinget i en ikke så fjern fremtid. En orgie i outrerte perversiteter, tildels tankevekkende, morsom og ganske så annerledes enn Svart bok. Akkurat nå leser jeg en velsmurt thriller av mesterforfatteren Robert Wilson, "I selskap med fremmede". Eksotisk nostalgispenning og 100% kvalitetsunderholdning hvor handlingen er fra krigens siste dager, scenarioet er Lisboa sommeren 1944. Vel, neste bok for meg må følgelig bli av mer heavy stuff. Planen er å gyve løs på sjette og siste bind av Knausgårds "Min kamp". Jeg tilhører antagelig eliten, de få entusiaster som har klart å lese seg gjennom Min kamp bøkene med stor interesse, gjenkjennelse og med stor "aha-glede".

Greia her, i dette innlegget, er å fremheve verdien med variasjon og allsidighet. Viktig, ikke bare innen litteratur og lesning, men også en kampsak innen for eksempel deler av arbeidsliv og de fleste andre felt i livet. Til slutt: Ble dere interessert i noen av disse bøkene finner dere masse info på nettet. Har noen synspunkter, reaksjoner - kanskje noen har lest en eller flere av disse bøkene - eller føler for å si noe om betydningen av allsidighet, post gjerne et svar.

Eg deler oppfatninga av at det er viktig med allsidigheit, og prøver å vere medviten på å lese bøker frå fleire ulike sjangerar. Men eg er ikkje så opptatt av at det må vere eit sjangerbytte frå bok til bok, kan godt lese 3 bøker innan ein sjanger før eg bytter.

Eg har også ein greie med brasilianske bøker, som eg prøver å lese på originalspråket. Då gjeng lesefarta såpass langt ned at eg ikkje kan lese fleire på rad, ellers får eg kjensla av å ikkje kome nokon veg med leselista.

He he... ut av leselista mi den siste tiden ser det jo ut som jeg konsekvent hopper "villmann" fra sjanger til sjanger, noe jeg faktisk gjør, men! Make no mistake! Jeg har heller intet problem med å bli værende i en sjanger en lengre periode... Fordypning er berikende og derfor bra det også! Helheten, flakking og fordyping, går fint inn i mitt "allsidighets & variasjons-prosjekt". Derimot: Næringslivslederen som kun leser drøvtygget managment-litteratur, fru X som bare konsumerer blodig krim, herr Y som daglig sløvt bare blar seg gjennom aviser, osv, osv... Egentlig er jeg kanskje litt fascinert av slike - fascinert fordi jeg ikke forstår fascinasjonen ved det monotone, det forventede (eller er dette en slags ubevisst meditasjon? Fanden vet).

PS Uansett, imponerende med din lesing av bøker på portugisisk!

Hmm, interessant, men noe forvirrende. I likhet med mine innlegg hvis jeg setter godt i gang. Men jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg prøver å gi meg selv enkelte dytt i den ene eller andre retningen i blant, for å få til den variasjonen jeg ønsker. Nå for tiden er jeg utrolig stresset og gjemmer meg derfor for alt som er for tungt og "burde" blir slengt ut fra vokabularet. I stedet går det i mye ungdoms-fantasi; det er enkelt, greit og beroligende forutsigbart, fra karakterene til plottet. Men det er ting man kan sluke uten å sette det i halsen, og akkurat passe distraherende til å holde på oppmerksomheten uten å kreve noen større følelse -eller tankemessig investering. Ganske deilig å fordype seg i faktisk.
Jeg liker det hvis jeg kan se på profilen min, og de siste åtte bøkene varierer i sjanger og innhold. For eksempel en klassiker, en serie essayer, en god samtidsroman, en historisk roman, ei fantasybok, en novellesamling, ei fagbok eller populær-vitenskapelig bok innen noe jeg er interessert i, dikt/kortprosa.
Så er det tider som disse da de prioritetene synker ned i dypet. For øyebikket leser jeg "A spot of bother" av Mark Haddon, og begynner så smått å føle meg litt beskyttende overfor boken når jeg leser andres meninger om den.

Hei Enna, og takk for godt svar! Vel, også forvirrende i den forstand at vi mennesker ER forvirrende. Eller heller: Mangfoldet er så mangfoldig at totalen må bli forvirrende. Det er selvfølgelig ikke noe sort/ hvitt fasit her. F eks kan en som bare leser krim bøker være en mye mer kompleks figur enn en sånn som meg (og muligens deg?) som leser "hummer & kanari", tungt og lett, seriøst eller lødig. Hvem vet noe som helst om vedkommendes (mitt eksempel) fascinasjon for kriminallitteratur? De fleste jeg kjenner er relativt "ensporede" så derfor - morsomt å lese svaret ditt. Personlig er jeg et søkende, nysgjerrig og relativt hemningsløst menneske med tendens til å kjede meg hvis jeg oppholder meg for lenge innen et tema. Derfor stor variasjon i valg av bøker.

Veldig sant. Jeg synes alltid det er vanskelig å forutsi hva jeg kommer til å fatte interesse for i tiden fremover og prøver derfor å ha så stort utvalg som mulig, noe som går ganske greit helt til reise er involvert og kofferten blir litt for tung. I noen perioder blir jeg fullstendig oppslukt av en spesifikk sjanger/tema, og andre ganger er jeg litt overalt. Men jeg tror det er bra å utfordre seg selv, det er så mange bøker jeg hadde gått glipp av om jeg ikke hadde "tvunget" meg selv til å prøve noe utenfor det jeg var vant til. Man skulle hatt mer tid med så mange bøker.
Hva kompleksitet angår tror jeg ikke det finnes noe sånt som et enkelt menneske, men det finnes trøst i å finne ut hvilke sjangere og temaer man trives best innen.