Jeg lurer på hvilken sjangrer du leser lite av eller ikke i hele tatt. De sjangrene jeg leser minst er Krim,Fantasy og klassikere. Men fantasy og klassikere er det jeg leser absolutt minst. De leser jeg storsett hvis jeg er nødt. Det er litt rart fordi jeg har lest og likt noen fantasy bøker og klassikere. Noen er til og med på lista over favorittbøker.
Viser 45 svar.
Jeg leser ikke thrillere i Stephen King kategorien. Det blir for voldsomt.
Leser ikke faktabøker om annen verdenskrig, selv om jeg nå og da våkner med dem i sengen fordi mannen min leser dem...
Jeg leser ikke kjærlighetsromaner i klassen "kiosklitteratur". Har lest litt av det da jeg var yngre, men etter er par bøker ble det for forutsigbart.
Leser ganske lite krim, og jeg har vel ikke lest en skrekkroman på 7 år..
Leser lite krim. Er selv veldig glad i fantasy, og det er nesten det eneste jeg leser. Er heller ikke så glad i ungdomsbøker som kun handler om intriger mellom venner og vanlige ungdomsproblemer, det blir bare for dumt av og til. Skal jeg lese en ungdomsbok må det være fantasy eller spenning som gjør at det ikke bare er masete ungdomsproblemer.
krim, fantasy og sciene fiction har det ikke blitt lest noe av:)
Krim, sukkerspinn og den slags...
Fantasy og science fiction.
Nordisk krim, eller krim generelt. Jeg liker det bare ikke.
Jeg leser lite fantasy, ellers leser jeg det meste! Som tidligere bokhandler måtte jeg lese nesten alt som kom, men jeg hadde ei ung jente ansatt som leste fantasy, så hun kunne anbefale den sjangeren. Bøker tar en stor del av hverdagen min, og jeg elsker det!
Fantasy, science fiction og lyrikk er de sjangerne jeg leser desidert minst av. Jeg har gjort noen modige forsøk opp gjennom årene, men fenges sjelden. Biografier er heller ikke blant det jeg har brukt veldig mye tid på, og hvor interessant det blir kommer både an på den det skrives om og av biografen.
Jeg leser lite krim, og aldri krigshistorie. Prøver å lese mer biografier da (:
Det blir lite faglitteratur og biografiske bøker, men det hender det dukker opp noen :) Ellers leser jeg lite dikt, men jeg forsøker å bli bedre på akkurat det, for det finnes så mye vakker poesi! Fantasy forsøker jeg og lese mer av for tiden, men det har lett for å bli en tegneserie med fantasy-elementer. Leser en del noveller, men kan bli flinkere til det også.
Det er egentlig ikke fordi jeg ikke liker fantasy, chick-lit, noveller eller de andre sjangrene at jeg ikke leser dem, det handler mest om lesehumør og hvor mye annet som foregår omkring meg.
Jeg liker historie, men går alltid en stor runde rundt alle hyllene med litteratur om 2.verdenskrig. Det er så mye - det er liksom ingen ende på det! Mannfolkas svar på "dameromaner", har jeg inntrykk av.
De som har vært innom Read entertainment vet hva jeg snakker om..
Kjenner igjen motviljen mot det godt. Det er så mye av det at man automatisk føler for å rygge unna.
Eg les sjeldan eller aldri biografiar, lyrikk, noveller, serieromanar/kiosklitteratur.
Jeg leser generelt sett lite chick-lit, krigslitteratur og biografier, men samtidig så finnes jo noen av favorittbøkene mine i nettopp disse sjangerne, så jeg prøver å ikke være fordomsfull når jeg ser etter noe nytt å lese. Ellers blir det lite serieromaner og agent/spion-romaner på meg, og jeg styrer også unna triste bøker fra virkeligheten som f.eks. Idas dans og Jeg tenker nok du skjønner det sjøl - ikke fordi det er dårlige bøker, men fordi det er så vondt å lese.
Leser hverken chick-lit, fantasy, sci-fi eller bestselgere. Har aldri klart å opparbeide interesse for disse sjangrene. Av og til er det interessante bøker på bestselger-listene, men som regel interesserer ti-på-topp-listene meg lite. Jeg har dog som mål å komme meg gjennom en eller annen sci-fi-klassiker innen året er omme (i forsøk på å utvide lesehorisonten).
Jeg leser i hvert fall aldri sånne "dameromaner" med dramatiske forsider preget av slike ting som blomster og eksotisk utseende barn etc. Cecilia Samartin og hennes kloner, med andre ord.
Generelt sett vil jeg nesten ikke røre noen bok som åpenbart er rettet mot kvinner.
Jeg ønsker å være åpen for flest mulig sjangre, men likevel er det ting jeg leser mindre av .f.eks. krim, samtidslitteratur og chick-litteratur. Nå når jeg studerer leser jeg også mindre av dikt og klassikere (andre klassikere enn de som er relatert til studiene), men det kommer av at jeg ønsker å bruke tid på å tenke over dem og forstå dem. Da blir det ofte til at jeg heller leser lettleste ting som f.eks. fantasy og tegneserier på fritiden. Enkelte av dem synes jeg er veldig gode, andre leser jeg mest for å slappe av og tenke på noe annet. Jo, også leser jeg betraktelig mindre norsk litteratur i de periodene jeg ikke har tilgang til et norsk bibliotek.
Jeg leser ikke serieromaner/kioskromaner og ikke sciene-fiction og fantasy. Heller ikke kjendis- og kongestoff. Ellers er jeg vel "altetende" tror jeg, men er nødt til å veksle mellom sjanger. Da jeg leser en del fagstoff så er jeg bare nødt til å "slappe av" med f.eks. krim. Og når hodet er helt på "bærtur" kan jeg finne meg noe "chic-lit-greier". For "noe" må jeg alltid ha å lese.
Da er vi to:-) enig med deg.
Noveller, kjendisbiografier, fantasy og reiseskildringer, det leser jeg omtrent aldri. Tidligere leste jeg en del Margit Sandemo - og den type litteratur (når jeg gikk vg. - og det er det noen år siden....), men disse greier jeg ikke lengre.
Begynte en gang på en reiseskilding av en engelsk offiser, den var ulidelig kjeldelig - og når siste side var vedt hadde ingen ting hendt - jeg fikk heller ingen "bilder" i hode fra reise eller omgivelser. Bestemte meg for at dette gjør jeg aldri igjen. Har kanskje gått glipp av noe?
Jeg har aldri lest kjendisbiografier, det kommer jeg heller ikke til å lese noen gang. Men ut over disse begrensninger er jeg bort i mot altetende - eller heter det altlesende? ;-)
Jeg leser ikke så mye sci-fi og heller ikke noveller og dikt. Men stort sett så leser jeg det aller meste. Er ikke så opptatt av sjangre så lenge boken virker interessant på noe vis.
Jeg leser svært få novellesamlinger, og de jeg leser liker jeg som regel dårlig eller midt på treet. Enten har jeg bare vært uheldig med valget av de jeg har lest, eller så er det bare en teksttype jeg ikke forstår meg på/får noe særlig ut av :o)
Jeg ser at jeg har glømt å nevne novellesamlinger og lyrikk. Har lest bare en novellesamling utenom de jeg har lest på skolen. Foreløpig har jeg ikke møtt på en novelle eller en novellesamling som har tatt meg med storm. Det har derimot noen dikt gjort<3. Jeg har jo planer å få lese mer av de lyrikerne. F.eks. Arnfinn Øverland, Olav H. Hauge, Inger Hagerup og Arild Nyquist. Har lest alle lyrikkene til Tarald Stein forresten.
Fantasy og science fiction har jeg forholdt meg svært passiv til. Vet egentlig ikke om jeg godt kunne like noe innen disse sjangrene dersom de var godt skrevet, men det er så mye annet og tiden strekker rett og slett ikke til. Faglitteratur leser jeg også lite av for tiden, kun hvis det er noe spesifikt jeg trenger å vite, og da oftest på nett. Biografier liker jeg ikke, så den saken er grei.
Jeg har perioder i min måte å lese på. Kanskje 2 - 3 mnd med krim, deretter noen mnd med Feelgoodbøker, om sommeren når jeg har ferie hopper jeg over til lettleste damebøker ( masse romantikk, bølgeskvulp og intriger) . Jeg liker fagstoff når jeg er opplagt til det, dikt er jeg ikke så glad i. Men jeg elsker sitater ord og visdomsord jeg finner inne her. Også har jeg oppdaget de gode gamle klassikerne, etter at jeg ble godt voksen selv. Fantasy og S Fiction kan jeg kanskje se på film , men ikke lese.
Jeg leser nesten ikke krim, lite norsk litteratur, lite samtidslitteratur og overhodet ikke "nye dameromaner". Jeg er derimot svært glad i de sjangerne som folk ellers i tråden ser ut til å lese minst av (noveller, lyrikk, science fiction, fantasy).
Jeg leser svært sjelden fantasy.
Jeg leser aldri sci-fi.
Jeg er egentlig ganske altetende, men jeg ser jeg har lest veldig lite noveller og dikt.
Det der kunne like gjerne gjelde for meg, tror jeg har for liten tålmodighet med ting som er så diffust som dikt og så oppstykket som noveller, men det hender iblant at jeg leser noe av det, for ellers kan man jo gå glipp av noe av høy kvalitet. Er novellene dårlige eller bare middelmådige, gidder jeg ikke kaste bort tiden på dem.
Min filosofi er at en god bok er en god bok, jeg prøver derfor å ikke ha så store begrensninger på sjangre. Opp gjennom har jeg opplevd å like bøker fra sjangre jeg tidligere har holdt meg unna, jeg liker derfor å se på meg selv som altlesende. Skal jeg allikevel være helt ærlig så er det en sjanger jeg sjelden får noe ut av og helst holder meg unna, det er romantikk og spesielt romantisk komedie.
Jeg er stort sett altetende/ -lesende. Men holder meg langt unna krim og fantasy.
Historie og kjendisstoff er vel det jeg så og si aldri leser. De siste årene har det også blitt lite vanlig skjønnlitteratur. Og romatikk har jeg vokst fra ;)
Fantasy og Sci-fi interesserer meg midt på ryggen, så de bøkene åpner jeg ikke engang!
Jeg leser lite lyrikk, selv om jeg er veldig glad i det. Jeg tror det kommer av at jeg hovedsaklig leser for å koble av, og da vil jeg ha noe som innholdsmessig er lett tilgjengelig. Lyrikk krever mer av meg, og blir dermed ikke tatt fram.
Også leser jeg mindre klassikere, men når jeg leser, er det ofte engelsk/amerikanske klassikere som jeg hører på lydbok.
Science fiction, fantasy og biografier. Det er så vanvittig mange andre bøker som frister mer og tiden strekker ikke til. Må også ærlig innrømme at det ikke er noe stort offer for meg å la være.
Vanlig skjønnlitteratur, synes det er gørrkjedlig. Har lidd meg gjennom de obligatoriske på skolen, men der stopper det.
Ser flere her snakker om vanlig skjønnlitteratur. Hva mener man egentlig med det begrepet. I følge Store norske... er definisjonen: "Skjønnlitteratur, fellesbetegnelse for oppdiktet litteratur (fiksjon), i motsetning til dokumentarlitteratur, sakprosa". Hva legger du i vanlig skjønnl......?
Jeg tyr til begrepet vanlig skjønnlitteratur når jeg ikke kan finne noen annen kategori å putte den inn i. Altså når ingen av undergrupperingene krim, fantasy, SF, biografier, historiske romaner osv... passer.
Stemmer det Enna skriver under her. Hverdagsdrama uten noe spesielle ting. Jeg liker ting som fantasy og krim fordi det skjer noe der. Det jeg legger i skjønnlitteratur er at det ikke skjer stort, karakterene bare er på en måte og det er kjedlig.
Hverdagsdrama, kanskje? Ofte det jeg forbinder med det uansett. Ingen store plott, ingenting veldig ute av det vanlige, mye refleksjoner og personlige kriser.
Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)
Leser egentlig lite fantasy og sci-fi, selv om jeg vet at det finnes mye bra der. Det jeg ytterst sjeldent leser er moderne norsk skjønnlitteratur
Hmm, jeg leser minst av krim. Det og historie og biografi. Nesten ingenting. Blir bare ikke trukket mot de bøkene, så da ender jeg opp med å ikke vite helt om jeg liker dem eller ikke.
Sist sett
