Bokelskere.no

Jeg har nettopp opplevd Hovistutens siste timer på jorda. Og tenker at Falkberget må ha hatt spesielt varme følelser for dette dyret. Her skifter han synsvinkel og gjør fortellingen til et eventyr med Hovistuten som hovedperson. Gjennom hele romanverket føler vi forfatterens medlidenhet med dyr som blir mishandlet og sulteforet, men Hovistuten står i en særstilling.

Trolldommen er der fortsatt! Så langt jeg hittil har lest, handler dette absolutt om "kjærlighets veier" - i særdeleshet kjærligheten mellom An-Magritt og Johannes. I en setning her og et avsnitt der finner vi stadig tegn på omtanken de har for hverandre. Og angsten for å miste.