Bokelskere.no

Det er utvilsomt slik at jeg leser flest bøker av mannlige forfattere. Eller snarere, det meste av det jeg leser er kanonisert litteratur, et felleskap få kvinnelige forfattere - av ulike grunner - er del av. Å organisere sin tid etter "lesekvoter" synes meg nokså pussig; man bør vel heller lese flott litteratur eller litteratur man tror faller i smak, fremfor å velge bøker ut av solidaritet. Om forfatteren er kvinne eller mann eller norsk eller fransk - det skulle da vel ikke utgjøre noen forskjell for leseropplevelsen. Det er tross alt denne opplevelsen, i all sin mystikk, som er grunnen til at ihvertfall jeg åpner bøker. Og undring har jeg blitt skjenket av både Hamsun og Emily Brontë. :-)

"av ulike grunner"?

For å uttrykke det i termer vi begge kjenner: kvinnelige forfattere har gjerne blitt undertrykt sin rett til å få sine verker publisert, fordi det i en tid da verden var mørk og dyster eksisterte en fordom om at kun menn kunne skrive, da pennen var en penis. Hvis kvinner ikke har fått utgitt noe fordi de har manglet muligheten, så er det vel vanskelig å havne i en kanon. Og dessuten, hvis hva som havner i kanonen (hva som ikke blir glemt for ettertiden) er bestemt av et "autoritært patrialkalsk samfunn", gjør det trolig ikke saken bedre. De ulike grunnene jeg siktet til var altså av en kulturhistorisk art, ikke kunstnerisk! ;-)

Hehe, jeg er klar over det - ikke tro at jeg på noen måte undervurderte deg! Det jeg mente (forsøksvis) å bemerke var at det strengt tatt kun var én grunn. Nemlig de atekstuelle. (Vennligst overse den avslutningsvise sjølmotsigelsen.)

Jeg fryktet du misforsto meg, men det gjorde du selvsagt ikke. Retten til å undervurdere meg trenger du ikke å gi slipp på – jeg behersker foreløpig ikke evnen til å grave frem alle verdens sannheter og kan ha godt av å bli korrektert fra tid til annen!