Bokelskere.no

Få kvinnelig forfattere skriver interessant

Jeg synes det er få kvinnelige forfattere som skriver interessante bøker. Men det finnes unntak. Jeg har f.eks. aldri lest noen fortelling av Agatha Christie, verken som ungdom, eller voksen.
Jeg vil også bemerke at det ikke er ukjent at det finnes få kvinnelige filosofer som har skaffet seg et navn. Men vi har her i landet Nina Karin Monsen, som et unntak. Jeg har få bøker skrevet av kvinner i reolen min. Men jeg har en virkelig god bok av en Nina Gourfinkel som skrev en biografi om Lenin. Boka heter kort og godt "Lenin." Her er familieliv og alt med - visste dere f.eks. at Lenin var "en fremragende skøyteløper?"

Kanskje du burde prøve deg på Isabel Allende? Hva med Åndenes Hus?

Å SKAFFE SEG ET NAVN Ja, det er mange måter å skaffe seg et navn på. Nina K. Monsens er vel neppe mest kjent for bøkene sine, og tviler på at hun har fått flere lesere.

For det første lurer jeg på: Hvor mange kvinnelige forfattere har du lest, når du sier at du ikke syns de skriver noe interessant?

For det andre lurer jeg på: Syns du kvinners verden, og det å lytte til kvinner generelt, også er lite interessant?

For det tredje: Tenker du noen gang på at det å lese kvinnelige forfattere også kan lære deg noe om kvinners verden og måte å tenke på?

Dette er ikke ment som kritikk, det er bare spørsmål jeg lurer på, utifra ditt innlegg.

Hvor mange kvinnelige forfattere jeg har lest?

Ikke så mange. De skriver stort sett ikke om emner som interesserer meg noe særlig. Jeg er ikke noe lysten på resirkulerte kjærlighetshistorier. Ja, jeg tror ikke at det å "lytte til kvinnenes verden" er så interessant for menn. Men det er jo forskjell på kvinner. Enkelte kvinner er meget interessante å ha med å gjøre, men de fleste er mindre interessante i gjennomsnitt.

Det er heldigvis forskjell på menn også. ;-)

Vi trenger ikke gå på banen i forsvar

Ja, det er vel det. Jeg har i min tid hørt så mye nedrakking av menn at jeg synes det er gått inflasjon i hele greia. Et skikt av lesbiske og halvlesbiske kvinner tok ordet i 1970-åra og "gjorde de alminnelige kvinner store tjenester," mener de sjøl. De "ofret" seg for kvinnene. Og så hoppet de inn i bilen som mannen har funnet opp og kjørte til neste møte, der de gikk inn i lokalet som mennene hadde reist og rakket videre ned på oss. Etterpå gikk de inn i huset som mannen hadde bygget, og satte på vaskemaskinen og tørketrommelen som mannen har funnet opp. Er det ikke rart? Når så få menn har tatt seg det bry å "gå på banen" for å forsvare seg mot all nedrakking så er det fordi vi ikke har sett det nødvendig. Og det vil neppe komme til å bli nødvendig heller.

;-D