Bokelskere.no

Så jeg fant ikke noe om dette da jeg søkte. Litt underlig at jeg ikke har tatt det opp før. Grunnen er at jeg er veldig glad i navn. Og i litteraturen finner man alt fra de vanligste, kjente og kjære navnene til noen veldig underlige nye (eller gamle!) navn på både karakterer og steder.
Douglas Adams har alt fra Arthur Dent til Zaphod Beeblebrox og Gargravarr i "The Hitchhiker's Guide to the Galaxy." I Neil Gaiman's populære bok "Coraline" skulle hovedpersonen egentlig hete Caroline, men etter å ha skrevet det feil et par ganger fant forfatteren ut at han foretrakk den andre versjonen. Også i de fleste andre av hans bøker ser vi mange navn som enten er knyttet til spesielle trekk eller myter. Door, Anansi, og alle månedene i året er eksempler.
Nylig ble jeg også ferdig med Trylle-trilogien av Hocking, og en av tingene jeg likte var at hun virkelig brukte navnene. Ingen var tilfeldige, de forsterket trekk eller hadde opphav her og der i skandinavia og norrøn mytologi, som Loki, eller Ondarike og Förening.

Jeg kunne fortsatt hele dagen, men har dere noen eksempler fra litteraturen, eller en spesiell innstilling til dem? Liker dere underlige, litt sjeldne navn, de som understreker eller motstrider, eller foretrekker dere de "gode, gamle" og kjente?

Jeg liker navn som...hva skal jeg si...ER litt mer enn f.eks Lise, Anders, Ola, Gunnar, Britt - George, Hannah, Sam, Mary, Bruce osv. Det er vanskelig å forklare hva jeg liker, men noe mer gjennomtenkte/tyngre navn er greit. Men samtidig liker jeg at de er enkle nok til at jeg klarer å uttale de raskt. Jeg hater å måtte stoppe opp midt i en setning flere ganger i løpet av en bok fordi jeg ikke klarer å uttale/stave navnet fort nok...da blir boka tung. Og så synes jeg det har noe å si hva slags sjanger boka er. Det er naturlig at det er forskjell på navn i f.eks en nåtids krimroman og en fremtids fantasiebok.

Scarlett O'Hara! Rhett Butler! Aurora...i blokk Z. Arabella....fra godset Sølvmånen i Andalucia.

Navn er viktig, f.eks. bruker Jim Butcher mye dypere betydende navn i Dresden Files. Jeg vet jeg har lest flere bøker med "rare" og interessante navn, men i farten står det stille utenom Harry Dresden og hans verden :D

En av hovedårsakene til at jeg droppet å lese en av Ari Behns, var at allerede i omtalen kom navnet Kryx Zisswoll opp... BLÆ!! Snobb!

Flere av navnene i Harry Potter (og da snakker jeg om de originale!!!) har dypere betydninger fra anglosaksisk, slik som Dumbledore og McGonagall. Hagrid er da et tøft navn... I Robin Hobbs bøker har karakterene betydende navn, kan jo nevne King Schrewd og gutten Mishap... Kongefamilien heter Farseer, og dermed er tonen satt!

Av og til kan virkeligheten overgå bøkene også, det mest utrolige navnet jeg kommer på i farten er den walisiske skuespilleren som heter Honeysuckle Weeks - søsteren heter Perdita!

Jeg grublet fælt mens jeg gikk gravid, og syntes det var pussig at noen kunne kalle opp ungene sine etter bokskikkelser. For å få en god latter, bladde jeg opp Snorre og fant navnet Sinfjotle - dette kaller jeg gutten min når han er rampete!! Etter Sagaen om Isfolket har navn som Vetle, Villemo, Dominic, Marco og Sol blomstret - selv likte jeg navnet Ulvhedin... Tengel er forøvrig et gammelt Telemarksnavn, om jeg ikke husker feil. Men rundt om i familien er det hunder og hester som har blitt hetende Marco og Tengel...

Plutselig er hodet mitt tomt... I boka jeg leser nå er det en liten kattunge som heter Mmrr... Og en mektig kriger i en legende het Drychtnath. Helten heter Sparhawk. Åjo, har alltid likt Aragorns økenavn Strider i Ringenes Herre, og i dette tilfellet også oversettelsen Vidvandre!

Kryx Zisswoll, ja! Akkurat sånne navn jeg ikke kan fordra, fordi de er så utrolig oppkonstruerte og kunstige. Åpenbart at forfatteren ønsker å gjøre noe så spesielt med karakteren at det nesten blir krampeaktig. Jeg får mark!

Vidvandre er et kjempefint navn! Jeg visste ikke at han het Strider, men Vidvandre er jo myyye finere...

Den gamle varebilen jeg hadde innredet med soveplass baki, kalte jeg for Vidvandre... Eller bare Stålteltet, hvis jeg syntes det var for personlig å avsløre for noen at jeg hadde gitt bilen navn!

Jeg elsker navn i bøker, helst litt uvanlige, og ikke så veldig vanlige som Jon, Per osv..
Det er flere navn som jeg har likt spesielt godt, som f.eks: Bilbo Baggins som er utrolig gøyalt og fet, og Tyrion (Tyrion Lannister fra "A game of thrones. Noen forfattere må lære seg å bruke flere varierende navn, og ikke flere nokså like :P

Jeg liker alle slags gode navn, det spiller ingen rolle om de er ordinære eller om de er uvanlige. Det viktigste er at de føles riktig.

Noen navn jeg liker spesielt godt:

• Philip Marlowe
• Holden Caulfield
• Steerpike
• Sauron
• Gandalf
• Miss Havisham
• Lady Macbeth

I all hovedsak foretrekker jeg vanlige, ordinære navn i bøker, akkurat som i vanligliv. Synes ofte forfattere lager litt for spesielle navn til karakterene sine for å være litt spesielle, og gjøre dem litt for unike. For meg funker det ikke: Synes f.eks. Varg Veum er preget av for mye bokstavrim og av at det skal være snappy, istedet for å være et virkelig navn som noen ville hett i virkeligheten.

Når det er sagt synes jeg Dickens' Uriah Heep har et helt fantastisk navn, et av mine litterære favorittnavn, faktisk. Så rare navn kan funke, i gitte situasjoner.

Varg i veum kommer fra gammelnorsk, og betyr Ulv i helligdommen. Det ble brukt om folk som ble lyst fredløse etter en forbrytelse på et hellig sted.

Jo, jeg veit jo at Varg er et mannsnavn. Det er ikke det navnet i seg selv jeg reagerer på, ei heller etternavnet Veum som sådan. Det er kombinasjonen av de to navnene som for meg føles litt for litterær, og litt for uekte. Hmmm... vanskelig å forklare, annet enn at det høres litt kunstig ut. Som om det er tenkt at navnet må være i bokstavrim, for å gjøre det kort og snappy, og for at leseren skal huske det.

Enig! Uriah Heep ER Uriah Heep. En genistrek fra Dickens' hånd.

Nei, det er da Uriah Heep som er Uriah Heep...