Slik jeg ser det, er Javert si rolle i boken nesten den til en hund. Han jager byttet, altså Valjean, noe han har gjort nesten hele livet. Men når jakten er over og han har Valjean i sin hule hånd, lar han Valjean gå. Javert lever for denne jakten, men når den er over blir han tom. Han opplever en eksistensiel krise. Han stiller seg spørsmålene "hva skal jeg nå gjøre?", og "hva er min missjon?". Kanskje han også får et bilde av en mer komplisert verden, men i det hele er hans oppgave fulbyrdet - han må dø.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Jeg er enig med deg i at Javert sannsynligvis opplever en eksistensiell krise. Men hva som leder frem til denne krisen, tror jeg er mer sammensatt enn som så.

Veldig artig så forskjellig vi tolker Javert. Det er vel det som kjennetegner stor litteratur!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Ann-ElinEivind  VaksvikKirsten LundHilde Merete GjessingSynnøve H HoelJohn LarsenTove Obrestad WøienReidun SvensliBjørg L.LailaTone SundlandRisRosOgKlagingIna Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaVegardMorten JensenJane Foss HaugenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRoger MartinsenLilleviAleksanderAnne Berit GrønbechHelge-Mikal HartvedtJørgen NMarit HåverstadAnniken LHanne Kvernmo RyeGladleserBjørn SturødFarfalleVilde Gran JohansenMarianne_Elin FjellheimRune U. FurbergTralteToveHarald KJorund KorbiMartineDemeter