Den er ikke ny denne, men den har gått under radaren min inntil nå. 35 kilo med håp er en liten, unnselig flis av en bok som rommer en stor historie.
Georg er 13 år og går i 6. klasse siden han har dumpet to ganger - det er nemlig en måte å gjøre det på i Frankrike. Han er skikkelig dårlig på skolen - alt det teoretiske fremstår nærmest umulig - og foreldrene er helt oppgitt og kjefter mye på sitt eneste barn. Foreldrene har for øvrig problemer seg imellom, og Georg tenker at de ofte setter i gang med å kjefte på ham bare for å kunne komme i gang med en krangel seg imellom. Dette fører til en ganske gledesløs tilværelse for Georg, bortsett fra lommene med lykke han opplever når han kan bruke hendene sine, lage ting, skape, være kreativ. Disse gode stundene opplever han ofte sammen med sin høyt elskede bestefar Leon. Men selv bestefar blir sint på Georg den dagen han blir utvist fra skolen for godt og det synes nærmest umulig å få ham inn på en ny skole. Georg leter etter en utvei som kan passe for ham - utenfor den tradisjonelle, teoretiske skolen.
Denne historien traff en nerve hos meg. Det er både den såre historien om den skaperglade, praktisk dyktige gutten som totalt mislykkes innenfor den tradisjonelle skolen. Men det er også den rørende beskrivelsen av forholdet mellom Georg og bestefar Leon. Det er egentlig en barne-/ungdomsbok dette, men det vil undre meg stort om jeg er den eneste voksne som finner historien høyst lesverdig.
Sist sett
