Bokelskere.no

En fantastisk interessant historisk roman. Sea of Poppies/Valmuesjøen er en veritabel murstein, og det tok meg noe tid å komme inn i handlingen. Men etter å hørt forfatteren Amitav Ghosh på Litteraturhuset i Oslo høsten 2012, hadde jeg bestemt at denne boken skulle jeg lese. (Jeg har tidligere lest hans "In an antique land" som var en stor leseopplevelse og som handler om Egypt før og nå, og om de historiske handelsforbindelsene mellom Egypt og Asia. Og som ikke er skjønnlitteratur.)

Som sagt brukte jeg litt tid på å komme inn "under huden på romanen". Ghosh benytter en fortellerteknikk med mange parallelle historier som etter hvert (det skjønner leseren tidlig) vil knyttes sammen til ett stort epos. Skiftene skjer hyppig, og derfor strevde jeg litt i starten med å holde rede på alle de nye personene. Etter hvert blir man "kjent" med dem, og da går det lettere. Handlingen veksler også litt i tid og rom, men hovedsakelig befinner vi oss i 1838 i et India der opiumsdyrking mer og mer fortrenger "vanlig" jordbruk, og der de britiske koloniherrene driver gigantiske fabrikker som gjør valmuer om til opium som kan eksporteres til Kina med enorm fortjeneste. Gjennom knippet av hovedpersoner introduseres vi for en rekke ulike miljøer som er involvert i eller påvirket av denne opiumshandelen. Ulike nasjonaliteter og klasser presenteres, og forfatteren har gjort en imponerende research for å få alle detaljer til å stemme (såvidt jeg kan bedømme, da - men den historiske fremstillingen er svært overbevisende, og understøttes av et omfattende - og interessant! - kilderegister bakerst i boken).

Denne nitide researchen har også ført til at noen partier preges av sosiolekter som er mildt sagt noe av en munnfull. Bøker som er skrevet på engelsk foretrekker jeg å lese på originalspråket, og det er mulig at jeg dermed slet litt ekstra med disse partiene - men jeg er ubeskjeden nok til å betvile at den jevne engelsktalende leser er mer fortrolig enn meg med 1800-tallets seilskute-betegnelser eller koloniherrenes særegne talespråk spekket med indiske låneord. (Et sted i boken lar forfatteren en nyankommet amerikaner bli like forvirret som meg over den britiske losens talestrøm - det var en trøst, må jeg innrømme!) Jeg undret litt underveis i lesingen over hvordan den norske oversetteren ville gjengi de mest utilgjengelige replikkene - men jeg synes at forfatteren gjorde et riktig valg i å lese seg opp på og benytte seg av datidens pidginspråk og sosiolekter. Språk er makt, heter det jo - som generelt språkinteressert synes jeg det er ekstra interessant å se hvordan romanfigurenes språk avspeilet den tiden og situasjonen de levde i.

Disse særhetene som jeg har falt i staver over bør imidlertid ikke overskygge at boken er en fascinerende fremstilling av opptakten til den store opiumskrigen mellom det britiske imperiet og det kinesiske keiserriket. Jeg for min del hadde svært vage forestillinger om både de storpolitiske hendelsene og om hverdagslivet i India på den tiden - "Sea of poppies" har følgelig tilført meg "et hav av viten" om denne delen av verdenshistorien, og bare dét er jo en gevinst for meg som leser. I tillegg ble jeg engasjert i skjebnen til de mange romanfigurene, og jeg er nå godt i gang med bind II av Amitav Ghosh' Ibis-trilogi, som heter "A river of smoke" og som kom på norsk i høst under tittelen "En elv av røyk".

Sea of poppies/Valmuesjøen fikk terningkast fem av meg!

Lagt til ønskelisten! Og du skal vite at jeg er blitt veldig restriktiv med å gjøre nettopp det :-)
Etter den entusiastiske omtalen din, annelingua, ble jeg nysgjerrig på hvorfor du ikke ga Valmuesjøen full pott, terningkast 6 (ser at den faktisk hos noen er nede på 4). Hva trekker etter din mening ned? Tusen takk for fin omtale lell!

Ja, jeg vaklet litt mellom terningkast fem og seks, det burde jeg kanskje tilføyd! Men jeg endte opp med en femmer fordi jeg tross alt slet litt med å holde personer og steder fra hverandre de første 150 sidene eller så... Og fordi jeg ikke i like stor grad ble sugd inn i handlingen som jeg har blitt av andre bøker. Små marginer her - "In an antique land" av samme forfatter fikk en sekser, for den klarte jeg knapt å legge fra meg. Du får lese Valmuesjøen og fortelle hva terningen din viser da, Lillevi!!!

P.S.: forfattermøtet med Amitav Ghosh i høst fortjente absolutt terningkast seks, forresten - makan til interessant fyr, med kunnskaper, karisma og humor i bøttevis... ;-P

P.P.S.: Jeg har forresten fra mange hold fått entusiastiske anbefalinger om Ghosh' "The Glass Palace" - som handler om Burma i nær fortid. Bind III i Ibis-trilogien er ikke ferdigskrevet ennå, så i påvente av den tror jeg at jeg skal sjekke ut en Ghosh-roman om en indisk fattiggutt som flykter og havner i Egypt... (Amitav Ghosh drev feltstudier i Egypt som antropologi-student - det vet jeg fra "In an antique land". Et interessant kulturmøte å lese om for en nordmann!)