Bokelskere.no

Du verden for fres det ble over dette enkle spørsmålet fra Tralte – sakprosa kontra skjønnlitteratur. Vi havnet plutselig midt inne i de store litterære spørsmål. Og jeg er på ingen måte den som har klare svar (om slike i det hele tatt finnes…).

En forfatter har et budskap å meddele, og kan velge ulike sjangre (roman, novelle, essay, fagbok, krim, osv). For meg handler det om kvalitet, får forfatteren frem sitt budskap på en tydelig og troverdig måte. I et språk som griper oss. Jeg mener det var Finn Carling som sa at en forfatters oppgave var å finne en historie til sine erfaringer. I form av en roman eller en novelle, et dikt eller et essay. Et glitrende essay kan fortelle like mye (minst) som en god roman eller novelle.

Jeg er enig med deg, Ingar, god skjønnlitteratur er ikke nødvendigvis ren underholdning. Når det er snakk om underholdning, oppfatter jeg at leseren er en passiv mottaker. Det er selvfølgelig greit nok.
Jeg ønsker heller å forholde meg til Olof Lagerkrantz, som referer Joseph Conrad: ” – Hvilken vidunderlig god nyhet at nettopp du likte boken min, for man skriver bare halve boken. Den andre halvdelen må leseren ta hånd om.” God skjønnlitteratur, litteratur generelt sett, utfordrer oss til å tenke, bruke vår mentale kapasitet og fantasi.

For å gå tilbake til Traltes spørsmål: Hvorfor er skjønnlitteratur mer populært blant bokelskere enn sakprosa? Det er ikke godt å si. Men for å gjenta meg selv, vi trenger alle typer litteratur. Kanskje kan vi bokelskere bli flinkere til å ta for oss sakprosaen? Som du sier, Ingar, det er hauger og lass av god faglitteratur å gripe fatt i. Den er ikke bare for ”spesielt interesserte”.

Ja, det ble en interessant og morsom tråd ut av spørsmålet.
Jeg synest Jens Bjørneboe sier det så bra i et sitat jeg la ut fra boka "Vi som elsket Amerika" : Jeg tror at en av de største oppgaver en forfatter har, er å få ordene til å bety noe igjen.
De samme ordene kan brukes om og om igjen i all litteratur. Det er i grunnen en spennende tanke.

Kan bare understreke det du sier, og legge til at jeg ikke "kanskje synes vi skal," men at vi bør. For fagbøker er ikke nødvendigvis skrevet gørrende akademisk. Man finner for eksempel ikke mer lettleste bøker enn fra Hylland Eriksen (selv om noen av de kan bli i overkant subjektive). Fagbøker er for de som er interessert i temaer, og det er jo alle? Det er veldig mye greiere å argumentere og få forståelse for foreksempel Israel-Palestina-konflikten hvis man har litt mer kjøtt på benet.

De beste bøkene jeg har lest er fagbøker nettopp fordi jeg i utgangspunktet er engasjert i bokens tematikk, OG fordi fagbøker etter min mening kan endre deg bare ved å være til opplysning.

Fagbøker har gjort meg til veggis, gitt meg større forståelse av menneske og miljø, lært meg om språk og kommunikasjon, autisme, veldedighet. Veldig mye skjønnlitteratur har trigget disse interessene. De jobber i god kombinasjon.