Dette er Göran Tunströms erindringer fra barndom og ungdom. I første del av boka forteller han løst og fast om hjem, søsken, nabolag, kamerater og interesser, småforelskelser, gleder og skuffelser. Faren, presten, framstilles som en romslig og raus person - "prestungen"s trygge ankerfeste i verden. Sorgløsheten tok imidlertid en brå slutt da Göran mistet faren som tolvåring, og i siste del av boka følger vi ham gjennom en tiårsperiode med angst, sinne, apati og tiltaksløshet, drivende rundt på leting etter noe som kan fylle tomrommet etter faren.
Trass i apatien har han tatt tre beslutninger om framtida: Han skal bli forfatter, han skal reise til Hellas, og han skal leve til han er 28 år. Som vi vet ble den første satt i verk med stor suksess, den andre ble en til dels traurig opplevelse slik den er beskrevet her.
Den tredje ble skrinlagt - og bra var det.
Viser 1 svar.
Ei svært god bok!