Jeg er fullstendig klar over forskjellen mellom dialekt og målform. Men ettersom dialektene våre er så forskjellige, blir nynorsken en ukledelig "one size fits all"-uniform jeg aldri helt har klart å svelge. Det er mitt problem med dette målføret. Alle våre vakre dialekter, derimot... Og bokmål er det relativt få som snakker, selv om det kalles "bokmålsdialekter" og "nynorskdialekter". Gjorde jeg det tydeligere hvorfor jeg erter på meg dere nynorskbrukere? Bokmål er faktisk ikke et hår bedre... Ting kan uttrykkes så uendelig mye bedre i hver enkeltpersons lokale form.
Viser 12 svar.
Du treng ikkje forklare! Eg har vel i grunn sjølv eit noko ambivalent forhold til mitt eige skriftspråk. Eg prøver å vere konsekvent og nokolunde korrekt når eg skriv, og ønsker å behalde nynorsk som skriftspråk. Men eg er ikkje så glad i å lese skjønnlitterære tekstar på nynorsk. Det vil seie, eg kan gjerne lese barnebøker, men av ein eller annan grunn vel eg sjeldan å lese 'vaksenbøker' på nynorsk .
Hehe, det var bare for å greie ut en eventuell floke, for det er så dumt om noen tar ting for personlig - det er jo en debattside! Jeg kan være vissa krass innimellom... Uten at jeg er på krigsstien av den grunn. Bokmål-nynorsk er tema voksent nok for hundre laaange debatter og har holdt mållagene gående i godt over hundre år...
Ja, det kan nok vere ein ganske betent debatt og :) Men til tross for at eg er glad i skriftspråket mitt, og ivrar etter å behalde det, så blir eg ikkje personleg fornærma av at andre meiner noko anna. Men eg kjenner den sorten og, og tenker som så at det må vere utruleg travelt å ta alle motstridande synspunkt som personlege fornærmelsar :)
Så sant, og ettersom jeg ikke kjenner deg, valgte jeg den høflige varianten nå...
Jeg som er født og oppvokst i Bærum (og skjems ikke!) leser gjerne f.eks. Frode Grytten, og når jeg er vel inne i en god skjønnlitterær bok på nynorsk har det mange ganger forbauset meg at jeg glemmer at det er nynorsk jeg leser! Jeg har forøvrig en svigersønn fra Volda og den dialekten er vel den som er nærmest nynorsk, og jeg bare elsker den!
Har et par kamerater fra tjukkeste nynorskland i Møre og Romsdal, og jeg nyter å høre på deres I, ikkje og korsen (hvordan). Har ikke kommet så langt som til Frode Grytten, men hatt lyst til det (Grytten er vel i Åndalsnes?). Hvordan er han som forfatter? Er språket godt å lese?
Han skriver ganske konsist vil jeg si og har en flott setningsoppbygging. Drivende stil! Les Bikubesong først, så ser du om du blir grepet! Lykke til!
Takk for tipset!
Håper du liker boka!
Frode Grytten er født i Bergen og oppvokst i Odda. I flere av bøkene sine skriver han fra Odda, bl.a. i boka Bikubesong. Den vil jeg virkelig anbefale. Jeg har tidligere skrevet dette om boka:
I denne boka blir man sugd inn i de mest fantastiske historier! Den uvanlige kjærlighetshistorien mellom "Prinsessa av Burundi" og Adam Bodor, månelanding på rådhustaket, securitasvakta som drømmer om å bli politi, bokseren som ville lære å slåss, "Fittetjuven" som bruker grunnsteinen fra rådhuset som håndbrekk og ellers mangler alle sperrer, og mye, mye mer. Her er sårhet, kjærlighet, utroskap, frustrasjon, aggresjon, røff humor og - ja, her fins vel i grunnen det meste?
Grytten har en knapp skrivestil, men det er så presise beskrivelser at jeg ser alt sammen klart for meg. Det er vanskelig å trekke ut noen favoritter fra disse historiene siden alle er gode. Men "Å kaste hatter opp i lufta" pirret nysgjerrigheten til å finne ut hvem Pio Nock var. Jeg fant ut at han var en berømt klovn, sjonglør og linedanser. Han hadde et nummer hvor han balanserte på line med en flokk løver under seg i manesjen, og som ventet på at han skulle falle ned. Han døde i manesjen 77 år gammel av hjerteattakk.
Jeg tror jammen jeg har funnet en ny favorittbok!
Og som Lise Munthe sier, så er det lett å glemme at det er nynorsk man leser. Språket flyter utrolig lett og elegant!
Jeg takker, jeg har ikke spurt tante Wiki, det var bare en assosiasjon til at jeg har hørt Grytten som stedsnavn i det senere som lå og fløt på toppen av hodet. Jeg må nok ganske enkelt prøve denne...
For min del trur eg det har mykje med vane å gjere. Det fins flest bokmålsbøker, og det er det eg er vand med å lese. I tillegg var det iallefall tidlegare sånn at nynorskbøker var noko eg måtte lese ( alt av skulebøker og liknande), medan bøkene eg sjølv valde å lese ( for morro skuld) oftast var på bokmål. Så nynorsk litteratur har muligens blitt assosiert med plikt for min del?
Sist sett
