Det som er synd, er jo at bokmålet dreper så mange fantastiske ord. Vi snakker om at engelsk er slikt et rikt språk med mange ord, men vi HAR mange flere ord på norsk enn dem som brukes i skriftspråket. Det er vel delvis en arv fra dansketida, er det ikke?
Folket snakka norsk, med alle sine dialekter, mens prestene og øvrigheta for øvrig skrev dansk. Og dansk var språket de skulle skrive....så mens majoriteten av nordmenn snakket om auget eller auet, skrev de øyet. De snakka om hauet eller hausen eller huet eller huggu, men skrev hodet. Nå har vi begynt å SI hodet....skriftspråket påvirker talespråket (jf også artikkel i Aftenposten her om dagen).
Dette er likevel ikke så aller verst, siden ordene er av samme opphav - man gjenkjenner auge i øye (eller eye) og huggu i hode (eller head). Men vi har jo - eller hadde - en hel masse ord som IKKE finnes igjen i dansk, lokale ord, beskrivende, malende og flotte gloser. Bare at de fant ikke veien til ordbøkene... Det er litt trist...
Viser 1 svar.
Her er vi inne på dialekter igjen, da, i min opprinnelige dialekt finnes endel ord som ifølge Tanums store vitseordbok er utdødd, avlegs. Pjåkå betyr å stulle, men det er vel bare de gamle som forstår det. Typisk eksempel. Viktig at vi holder på dialektene!! Hadde folk forstått det, hadde jeg gjerne skrevet på dialekt. Har observert at å samle på gamle ord er et kjært tema for særoppgaver på videregående, og enkelte lokalaviser har denslags som fast spalte...
Sist sett
