Bokelskere.no

Jeg tenkte vi kan starte det nye året med å anbefale hverandre forfatteres dagbøker og/eller notatbøker og brevsamlinger. Det er sjeldent man leser slikt. Men innholdsmessig så står det mye interessant i slike bøker. Ikke bare hvorfor forfatteren skrev det og det verket - men hva som kanskje trigget det.

Her er mine anbefalinger:

Albert Camus notatbøker (var på ifjor et arrangement hvor Ketil Bjørnstad anbefalte det!)
Vår egen Olav H Hauges Dagbok 1924-1994 og Brev 1970-1975
Witold Gombrowicz: Dagboken 1953–1958

Jeg anbefaler følgende bøker:

1
The Hesse/Mann Letters
-The Correspondence of Hermann Hesse and Thomas Mann 1910 -1955.

"......Hesse and Mann shared a common experience that provided the basis for their eventual feeling of colleagueship. Reduced to its simplest terms, this experience was based on the insight that their common bourgeois heritage.....was exhausted.....According to their diagnosis, it was an unthinking allegiance to outmoded and sterile bourgeois ideals that enabled the 'law and order' mentality of the fascists so easily to take over in Europe. In opposition to that mentality...... Hesse and Mann proclaimed their faith in a humanism predicated upon belief in the integrity of the individual."

2
Hermann Hesse & Romain Rolland
Correspondence, diary entries and reflections 1915 - 1940

Attracted to each other by common abhorrence of war, the dialogue between Romain Rolland and Hermann Hesse began in 1915 and ended 25 years later. Both writers had lived in Switzerland since before the First World War, but both had to endure hostile comments from their respective countries. They studied and appraised each others writings and fought together for reason.

3
Soul of The Age
Selected letters of Hermann Hesse - 1891 -1962
(300 letters from Hesse's personal as well as public correspondence).

I farten kom jeg på denne boka.
"Tyvens dagbok" av Jean Genet

Forfatteres brev og dagbøker er veldig interessante, man kommer tett inn på mennesker og en annen tid. De første brevene jeg tenkte på, var Amalie Skrams brev i utvalg, "Mellom slagene",, som jeg i sin tid leste med stor interesse, - omtrent på samme tid som også jeg leste den første av dagbøkene til Anaïs Nin;) Av dem jeg ikke har lest - men gjerne skulle - er Sigrid Undsets brev til venninnen, "Kjære Dea", og Camilla Colletts erindringer, "I de lange nætter".
Og nå gleder jeg meg til å bli minnet på flere, for jeg vet det er mange jeg har glemt;)

Jeg leste nylig Amalie Skrams brev i utvalg - og fikk i likhet med deg, Ellen, mye ut av dem. Jeg har lest flere av Skrams egne bøker, og Liv Køltzows biografi om "Den unge Amalie Skram" - brevsamlingen var et veldig fint supplement til både forståelsen av forfatterskapet og bildet av hennes samtid og hennes samtidige.

Brev og dagbøker er interessante, så jeg gleder meg også til å følge denne tråden! (Jeg har endel uleste liggende, men dem er det vel liten vits med å komme trekkende med her.. ;-))

Jeg vil nå egentlig gjerne høre om uleste også, jeg, - kanskje man får høre om noen man ikke kjenner til, eller har glemt;)

...OK! Men da kan jeg fortelle at jeg har denne liggende på vent, og gleder meg stort til den:

Conrad Schwachs Erindringer af mit lif - et tidsbilde fra Norge 1790-1830. (Jeg har forresten også Arild Stubhaugs biografi om Schwach, med tittelen Helt skal jeg ikke dø - hurra, hurra.] Schwach var "kjempekjent" i sin samtid, han omgikkes alle "det var verdt å omgås". Han anså seg selv for å være en fremragende dikter, men der tok han skammelig feil... derimot er hans erindringer ansett for å være særdeles underholdende - jeg har hørt utdrag, og det har gitt mersmak! Han legger ikke bånd på seg, og avslører små hemmeligheter som hvordan navngitte sogneprester ordnet seg for å late vannet MENS de stod på prekestolen... (kanskje urettferdig og litt perfid å gjenfortelle akkurat den detaljen - men i vedkommende kirke bekreftes historien av funn av vedkommende avløpsrenne...)

Jeg gleder meg også til Maxim Gorkijs My childhood (finnes også på norsk, men jeg har den engelske) og til Montesquieus Persian Letters - men jeg har jo hatt dem begge i flere år, så jeg er ikke akkurat rask i avtrekket.

Men av dem jeg HAR lest, kan jeg varmt anbefale Roald Dahls erindringer "Boy" og "Going Solo", Selma Lagerlöfs fire (tynne) erindringsbøker, Sigrid Undsets "Elleve år", "Tolv år" og "Lykkelige dage", Alf Prøysens "Det var da det, og itte nå", Johan Bojers "Læregutt" og "Svenn", Isaac Bashevis Singers "In My Father's Court" og "A Day of Pleasure" - og Å! JA!: Astrid LIndgrens bok om besteforeldrene "Samuel August från Sevedstorp og Hanna i Hult".

............. :-D

Ehm, ja - jeg ser jo at jeg bare glatt har tenkt at erindringsbøker/memoarer passer inn i tråden her. Det er jo ikke HELT det samme som brev og dagbøker, for erindringer kan vel lett inneholde enda mer publikumsfrieri og skjønnmaleri enn brev/dagbøker. Men close enough, eller?

Til din parentes: En slik avløpsrenne som du nevner ble vist på TV for ikke så lenge siden - jeg tror det var i Linda Eides program "Norsk attraksjon" - så den/de har nok virkelig vært i bruk.

Erindringer går bra for meg, - selv om man må ta dem med en klype salt;) Og her var det mye spennende som det var fint å bli minnet om! :-) Jeg har hørt om Schwachs erindringer, og de kan vel lett kombineres med Conradine Dunkers hvis man vil bli bedre kjent med forhold blant de kondisjonerte i Norge på 17-1800-tallet, - her har jeg visst et pensjonistprosjekt (til!), når den tid kommer!

Ja, Conradine Dunker er interessant! Har ikke lest henne ennå, men tenkt på det i årevis. Nå ligger hun tilgjengelig elektronisk på bokhylla.no - kanskje iPad'en min kan bli litt mer aktiv på den måten?

Dette skriver Norsk Biografisk Leksikon om Conradines "Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder":

Følsomhet og inderlighet, sans for dramatiske, bisarre skjebner – dvs. sterke romantiske innslag – foruten hennes mange humoristiske betraktninger, er fremtredende fortellerdrag. Conradine Dunker skriver i en lang, internasjonal memoartradisjon med intim kjennskap til forgjengeres og samtidiges bøker. En vid, kontinental orientering er synlig i hennes tekster og plasserer henne klart forut for sine norske samtidige. Fortellertonen er frisk, poengtert og musikalsk; innholdet er merket av hverdagsintimitet og et svært underholdende persongalleri. Språket er muntlig og klart, presist og lettforståelig, og skildringen er uten moraliserende refleksjoner.

På bokhylla ligger for øvrig ikke bare bøker om og av Conradine, men også sønnen Bernhards erindringer, OG datteren Vilhelmine Ullmanns erindringer fra 1820-tallets Kristiania - Vilhelmines lille bok "Fra tyveaarene og lidt mere" leste jeg faktisk på bokhylla.no i høst! Underholdende tidsbilde. Og Vilhelmine var jo mor til Ragna Nielsen, som etter å ha hjulpet sin mor med å drive pikeskole, selv startet "Fru Ragna Nielsens skole". En svært interessant familie i et kulturhistorisk perspektiv - Ragnas kusine var Aasta Hansteen, og ellers var de skolefolk og politisk engasjerte hele bølingen, og sentrale i samtidens kulturliv.

Wow! :-)

Tok jeg en lille smule av der, kanskje? Eller fikk jeg lurt deg inn på Nasjonalbibliotekets digitale boksamling www.bokhylla.no for å snuse litt? Jeg minnes at du også har sansen for lettere antikverte bokskatter, så jeg anbefaler deg i alle fall å ta en titt! Det blir stadig mer å finne der inne, selv om det ikke er godt å forutse HVA som vil dukke opp mellom hver gang du er inne og søker.... :-)

P.S.: ....og nå lurte jeg meg selv tilbake til bokhylla.no - for noen søk på måfå. Jammen ligger det massevis av Amin Maaloufs bøker i norsk oversettelse digitalt tilgjengelig der inne, for eksempel, dét i seg selv er jo HELT fantastisk. Det jeg har lest av ham ER SÅ BRA, så nå skal jeg få lest mer Maalouf. (Trur eg.) Men relevant for denne tråden: Johan Borgens "Barndommens rike"! Erindringer fra starten av 1900-tallets Kristiania, veldig levende og godt fortalt. (Borgen tar seg garantert friheter i hvordan han gjengir sin barndom - det sier i alle fall hans biografer. Men jeg liker å lese Borgen både skjønnlitterært og selvbiografisk (hvilket i blant går over i hverandre), så jeg anbefaler Barndommens rike - i digital versjon.!

Nei da, du tok ikke av! Jeg måtte jo bare si "Wow" til en så fristende omtale av C.D.'s erindringer, - og til hennes etterslekts betydning!

Fra "Store Norske leksikon:
Han skrev også flere biografiske og selvbiografiske verker, først og fremst sitt mesterverk, trilogien Barndom, Ute i verden og Mine universiteter.
Jeg har lest de alle, men den sterkeste er "Barndom", uten tvil

Har lest "Barndom", og er enig med deg i at den var svært bra. Jeg har også liggende ei bok av ham som heter "Læreår" (Tiden norsk forlag, 1938), men jeg finner den ikke på søk her inne. Har ikke fått lest den ennå, men lurer på om det kanskje kan være en av bøkene i trilogien som er utgitt under flere navn. Vet du om det kan være tilfelle? Første avsnitt i boka er: Altså - nu reiser jeg til Kasan for å studere ved universitetet der. Hverken mer eller mindre.

Min bok heter "Min universitetstid" og den begynner slik : Jeg skal altså til universitetet i Kasan og lese, ikke noe mindre enn det. Det er ikke helt likt men det er samme boka, bare at den har blitt oversatt litt annerledes. Min bok er fra 1948
Her kan du se hvem som følger boka.
Siden det er samme bok, om den har en en annen tittel kan du jo legge den inn sammen med disse hvis du vil. Innholdet er jo det samme.

Takk skal du ha, da har jeg lagt den til i boksamlingen min :-)

Aha - klart du har lest Gorkijs erindringer, Karin, jeg vet jo at du er sterk på russere. Det er vel ikke uten grunn, da, at det er "Barndom" som dann og vann dukker opp på loppis og i klassiker-serier - de to oppfølgerne har jeg aldri sett i noen bokkasse. Det er kanskje ikke så rart at det er lettere å gjøre inntrykk med erindringer fra tidlig barndom, enn med ungdomsskildringer? Det er det samme med Roald Dahl, for eksempel - og med Johan Bojer. Kan tilføye Marie Hamsuns erindringer - fantastisk bra så lenge hun fortalte om barndommen. Så kom Knut Hamsun inn i bildet, og da tapte boken seg litt. Men jeg ga ikke opp før den utgivelsen jeg har, serverte meg Knut Hamsuns egne brev (til Marie, underforstått) - DA klarte jeg ikke mer. (HAR jeg slumpet til å nevne her inne at jeg ikke takler Knut Hamsun? Vel, det gjelder altså OGSÅ forfatterens brev. Han har en tone, en ytringsmåte, som jeg bare ikke kan fordra...!!! Men umiskjennelig hamsunsk, dét er han altså hele veien. Synes jeg.)

Jeg har heller ikke lest så mange forfatteres dagbøker, men en som har vært veldig betydningsfull for meg er Anaïs Nins Dagbok 1931-1934. Det er mange år siden jeg leste den, men det var den første boken hvor jeg begynte å streke under avsnitt som gjorde inntrykk, og det ble mange understrekninger etterhvert :) Som det står på omslagets bakside så betror hun seg både intimt og reservert til dagboken sin om sitt liv og sine tanker. Man ser inn i et menneskesinn med en usedvanlig varhet og mottagelighet. Anbefaler absolutt denne boken :)