Bokelskere.no

Mitt inntrykk er at kvinner leser mye som er skrevet av begge kjønn, mens menn leser nesten bare mannlige forfattere. Stemmer dette? Jeg syns det er synd hvis dette stemmer, for jeg tror man kan lære mye om andre, og om det annet kjønn, ved å lese bøker skrevet av motsatt kjønn. På samme måte selvsagt, som man kan lære mye om andre kulturer og tider ved å lese bøker med stor bredde sånn sett.

Selv passer jeg på å veksle mellom å lese mannlige og kvinnelige forfattere, eldre og nyere, og nordiske versus utenlandske.

(For ordens skyld, jeg har ikke fått lagt inn her på langt nær alle de bøkene jeg har lest, jeg er fersk her og har ikke hatt tid til det)

Jeg bryr meg veldig lite om det er en mannlig eller kvinnelig forfatter som har skrevet den boken jeg leser. Men jeg må innse at jeg kun leser et fåtall bøker med kvinnelige forfattere. Samtidig er jo mine favorittbøker Harry Potter (som altså har en kvinnelig forfatter). For å konludere: det spiller ingen rolle om boken er skrevet av en mann eller kvinne. Jeg leser en bok fordi jeg har lyst til å lese akkurat den boken, og ikke på bakgrunn av hvem som har skrevet den.

Hmm...som regel ser jeg ikke etter hvem forfatteren er når jeg velger ut en bok. Jeg leser som regel en bok fordi den virker spennende. Men det er jo klart at hvis jeg liker en bok kjempegodt så ser jeg etter hvem forfatteren er og leser så flere bøker av samme forfatter. Mrn hvis jeg ser over bokhylla mi nå, så har jeg faktisk et overtall av mannelige forfattere. Som Dan Brown, Tom Egeland, Jostein Gaarder, Gert Nygårdshaug. Men det er jo noen kvinnelige der også da.

Et intressant spørsmål.. Så langt i 2010 har bare 5 av 18 bøker jeg har lest vært skrevet av menn. Men totalt av bøkene jeg har her på bokelskere så er omtrent halvparten skrevet av menn.

Men det er ikke sånn at jeg tenker "Nei, nå har jeg lest for mye mannlige forfattere i det siste, nå må jeg lese en kvinnlig!", jeg bestemmer meg som regel for å lese en bok på grunn av anbefalinger eller fordi jeg kommer over de på biblioteket eller i bokhendelen (og også nå sitater, lister eller diskusjoner på bokelskere.no)

Når jeg velger hvilke bøker jeg vil lese har navn, nasjonalitet og kjønn ingenting å si. Men jeg plukker oftest ut bøker skrevet av menn. Har ingen spesielt god forklaring på dette, men det må vel være sånn at de skriver flest bøker som appellerer til meg? Er på ingen måte negativt innstilt til kvinnelige forfattere, men merker som sagt at bøker av menn oftere fanger oppmerksomheten min, på bakgrunn av handling, skrivestil osv.

Dette var forøvrig noe jeg egentlig ikke la merke til før jeg begynte å tenke over det etter å ha sett denne tråden... Jeg tittet i en av bokhyllene mine, og fant ut at av 117 bøker, var bare 17 av dem skrevet av kvinner. Jaja...

Velger sjeldent på bakgrunnen av kjønn. Men leser mye norskt. Solidarisk. Men leser litt av alt, vil ikke gå glipp av noe god litteratur!

Selv leser jeg nok mest av mannlige forfattere. En kjapp opptelling i nederste hylle; 22 mannlige, 7 kvinnelige. Hvorfor har jeg ingen teori om, jeg kjøper bøker jeg vil ha, uavhengig av kjønn.
Land, derimot, har noe å si. Et norsk navn gjør ofte så jeg mister interessen omgående..

Jeg går mot strømmen(?) og har lenge vært klar over at jeg foretrekker bøker skrevet av kvinner. Jeg leser bare unntaksvis bøker skrevet av menn. De eneste bøkene skrevet av menn som har gjort inntrykk på meg det siste året er "Revolutionary Road"av Richard Yates og Knausgårds "Min kamp" (gleder meg til å lese de siste bindene). Jeg har sikkert lest flere, men det er de to jeg husker, og som jeg likte.

Jeg legger ofte bort bøker skrevet av menn, fordi med en gang jeg får følelsen av at forfatteren/teksten er tilgjort og pretensiøs, "skrytete" og flink, orker jeg ikke å lese mer.

De bøkene jeg har mislikt sterkest, skrevet av en mannlig forfatter, er Jan Kjærstads Wergeland-trilogi. Forferdelig, orket bare å lese den første (neste ferdig), jeg klarer ikke Jan Kjærstads bøker. Jeg har lest flere bøker av Saaby-Christensen som jeg likte (jeg likte i alle fall Beatles da jeg leste den i tenårene), men nå klarer jeg ikke han heller. Og så liker jeg av en el. annen grunn Agnar Mykle (Lasso rundt fru Luna gjorde sterkt inntrykk på meg en gang). Jeg gadd ikke fullføre Renbergs Mannen som elsket Yngve, men det var fordi jeg syntes den var kjedelig. Innbiller meg at de andre bøkene om Jarle Klepp er like gørre.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har det sånn, men merker at jeg har en sterk forkjærlighet for "enklere" tekster, der spenningen ligger like mye i det lille som blir sagt eller ikke sagt. Jeg sluker alt av forfattere som Helle Helle, Alice Munro, Miranda July, Kristine Næss, Ali Smith. Lenge var Hanne Ørstavik min store litterære stjerne, men har ikke lest hennes to siste bøker.

Fikk i dag boka "The Lost, A Search for six of six million" av Daniel Mendelsohn. Er ganske sikker på at jeg vil like denne, til tross for at den er skrevet av en mann.

Det er da noe selvmotsigende at du "merker at jeg har en sterk forkjærlighet for "enklere" tekster, der spenningen ligger like mye i det lille som blir sagt eller ikke sagt" og samtidig at første bind i Knausgårds Min Kamp har gjort inntrykk på deg, utvilsomt et positivt inntrykk, og et sterkt et sådan, siden du nevner den. Slik jeg har forstått det går Min Kamp-prosjektet ut på å blåse ut så mye som mulig om et aldri så lite levd liv.

Likevel, jeg skal gi deg en anbefaling: The Old Man and the Sea av Hemingway. Hvis du liker romaner med et umiddelbart enkelt språk, så og si, så er vel Hemingway mannen for deg.

Men også Knausgårds språk er konkret, hverdagslig? Det betyr ikke det samme som kjedelig. "Enkelt" var et litt feil ord å bruke, ser jeg, jeg skjønte det også i sted, derfor jeg satte det i hermetegn. Knausgård forteller og forteller, samtidig som det er noe mer. Språket er ikke tilgjort, det er dèt jeg liker. Bildene han bruker er ikke overdrevne, samtidig som de finnes, rikelig, i teksten.

Har kun lest noen av Hemingways noveller tidligere, uten at jeg husker dem spesielt godt. Kanskje jeg skal gi han en sjanse til, selv om han er mann! :-)

Jeg varierer nok veldig tror jeg, men har de siste årene "funnet" mange flotte kvinnelige forfattere som jeg tidligere knapt visse eksisterte en gang. En periode leste jeg mest krim, - og da var utvalget av mannlige forfattere størst. I dag leser jeg nok et videre spenn og da kommer også de kvinnelige forfatterne mer på banen.

Jeg tror at man utvider sin horisont på mange vis, - både med å veksle sjanger, fra hvilken kultur forfatteren kommer fra, - og å veksle mellom kvinnelige og mannlige forfattere. Og INGEN har vondt av å se saker og ting fra ulike synsvinkler!!

Tja, - hvilket kjønn som har skrevet mest krim er jeg sannelig ikke sikker på! Jeg har jo ikke full oversikt, men den gangen jeg leste mye krim, leste jeg nesten bare av kvinnelige forfattere: P.D.James, Minette Walters og Elizabeth George (da barna var små :-), - Agatha Christie hadde jeg jo gjort meg ferdig med for lenge siden). Robert Goddard var den eneste mannen blant mine favoritter. Her hjemme har vi jo også en rekke kvinnelige krimforfattere, generelt er det jo stadig snakk om krimdronninger! Men de kvinnelige krimforfatterne skriver vel ofte en annen type krim enn mennene, mer psykologi og mindre mafia for å si det kort.

Men ellers er jeg jo veldig enig med deg i at vi alle har godt av å se verden fra andre vinkler enn vi pleier, - det er jo det som er så fint med å lese, man kommer på innsiden av alle slags folk :-)

http://kilden.forskningsradet.no/publikasjon/vis.html?tid=61804

Takk for nyttig link, Emissa!

Håper det er lov å sitere det som står der:

Har vi henne nå? Kvinnelige forfatterskap og mediene Bok av Unn Conradi Andersen

Hva er en «kvinnelig» forfatter? Finnes hun i det hele tatt? Unn Conradi Andersen ser på hvordan spillerommet for kvinnelige forfattere har endret seg fra 1950-årene og fram til i dag.

Omtale fra forlaget: Kritikerne tar gjerne på seg kjønnsbriller når de vurderer kvinnelige forfatterskap. Bøkene karakteriseres som «inderlige», «private», «melodramatiske» eller «intime». Denne boka er et forsøk på å identifisere de strukturene som klistrer kjønnet fast til oss. Forfatterne Herbjørg Wassmo, Vigdis Hjorth og Hanne Ørstavik er intervjuet i boka. De forteller om sine erfaringer med mediene, og om hvilke strategier de benytter seg. I tillegg er et eget kapittel viet Marie Takvam og hennes offentlige rolle som forfatter og samfunnsdebattant i 1950-, 60- og 70-årene.

Gjennom boka blir det tydelig hvordan spillerommet for kvinnelige forfattere har endret seg fra 1950-årene og fram til i dag. Dette er en tankevekkende bok om makten til å definere hva som er privat, og hva som får lov til å telle som universelt og samfunnsmessig.

Det er utvilsomt slik at jeg leser flest bøker av mannlige forfattere. Eller snarere, det meste av det jeg leser er kanonisert litteratur, et felleskap få kvinnelige forfattere - av ulike grunner - er del av. Å organisere sin tid etter "lesekvoter" synes meg nokså pussig; man bør vel heller lese flott litteratur eller litteratur man tror faller i smak, fremfor å velge bøker ut av solidaritet. Om forfatteren er kvinne eller mann eller norsk eller fransk - det skulle da vel ikke utgjøre noen forskjell for leseropplevelsen. Det er tross alt denne opplevelsen, i all sin mystikk, som er grunnen til at ihvertfall jeg åpner bøker. Og undring har jeg blitt skjenket av både Hamsun og Emily Brontë. :-)

"av ulike grunner"?

For å uttrykke det i termer vi begge kjenner: kvinnelige forfattere har gjerne blitt undertrykt sin rett til å få sine verker publisert, fordi det i en tid da verden var mørk og dyster eksisterte en fordom om at kun menn kunne skrive, da pennen var en penis. Hvis kvinner ikke har fått utgitt noe fordi de har manglet muligheten, så er det vel vanskelig å havne i en kanon. Og dessuten, hvis hva som havner i kanonen (hva som ikke blir glemt for ettertiden) er bestemt av et "autoritært patrialkalsk samfunn", gjør det trolig ikke saken bedre. De ulike grunnene jeg siktet til var altså av en kulturhistorisk art, ikke kunstnerisk! ;-)

Hehe, jeg er klar over det - ikke tro at jeg på noen måte undervurderte deg! Det jeg mente (forsøksvis) å bemerke var at det strengt tatt kun var én grunn. Nemlig de atekstuelle. (Vennligst overse den avslutningsvise sjølmotsigelsen.)

Jeg fryktet du misforsto meg, men det gjorde du selvsagt ikke. Retten til å undervurdere meg trenger du ikke å gi slipp på – jeg behersker foreløpig ikke evnen til å grave frem alle verdens sannheter og kan ha godt av å bli korrektert fra tid til annen!

HAr ingenting for meg å si om det er en kvinne eller mann som skriver bøkene. Men jeg merker at jeg leser mest bøker der hovedpersonene er en mann.

Har aldri reflektert over dette spørsmålet, men antok at jeg leste flest bøker av menn. Har kikket i bokhylla mi og ble veldig overrasket over at ca. 80 prosent av bøkene mine er av mannlige forfattere.
Hadde det ikke vært for at jeg følger noen kvinnelige krim forfattere så hadde prosenten vært mye høyere.

Jeg må jo slå et slag for kvinnelige forfattere for de bøkene jeg har lest av dem har vært fantastiske.
Det har ikke vært bevist fra min side og velge mannlige forfattere, men nå skal jeg bli mer bevist og prioritere kvinnelige forfattere i større grad :-)

Hvorfor vil du velge kvinnelige forfattere i større grad enn til nå? Hva tror du det vil gi deg?

Det ga jeg jo svar på.
Når jeg ser på de bøkene jeg har lest av kvinnelige forfattere så er det bøker jeg har likt veldig godt. Mange av dem har blitt favorittbøker hos meg.

Siden jeg velger bøker uavhengig av kjønn så kan jeg jo nå bli mer bevist når jeg velger hva jeg vil lese.

Hva det vil gi meg vet jeg ikke, men håper på mange gode leseropplevelser. Det er jo også spennende å utforske bøkene til kvinnelige forfattere siden den er lite besøkt fra min side. Når jeg tenker gjennom de bøkene jeg har lest av kvinnelige forfattere så ser jeg jo at språket er anderledes, historiene blir fortalt på en annen måte etc.

Dette er et interessant spørsmål som jeg ikke hadde tenkt over før en mannlig kollega for en stund siden kommenterte at han merket at han helst leste mannlige forfattere. Jeg tenkte at etter -70-tallet da jeg nesten bare leste kvinnelitteratur, var dette blitt en uaktuell problemstilling, og jeg trodde at jeg nå leste 50-50. Men så gikk jeg til listene mine for å se hva jeg hadde lest de siste årene, og der var det faktisk bare ca. 25% menn!

Jeg tenker ikke bevisst over forfatterens kjønn når jeg velger bøker, og det er da interessant å konstatere at det særlig er de mannlige forfattere som har gitt meg de største leseopplevelsene de siste årene, Per Petterson, Paul Auster, John Fante og Roy Jacobsen for eksempel.

Jeg er kanskje litt lei av verden sett fra et kvinnesynspunkt, det er mennenes synsvinkel som er ny(!?) og mest interessant etter all kvinnelitteraturen! :-) Men likevel: jeg leser altså fremdeles flest bøker av kvinnelige forfattere!

Jeg tror jeg leser flest bøker av kvinnelige forfattere, men det er ikke bevisst. Kanskje kommer det av at jeg leser så lite krim og fantasy, uten at jeg skal skjære alle mannlige forfattere over en kam. Prøver å lese litt variert, ihvertfall innenfor mine interessefelt.

Få kvinnelig forfattere skriver interessant

Jeg synes det er få kvinnelige forfattere som skriver interessante bøker. Men det finnes unntak. Jeg har f.eks. aldri lest noen fortelling av Agatha Christie, verken som ungdom, eller voksen.
Jeg vil også bemerke at det ikke er ukjent at det finnes få kvinnelige filosofer som har skaffet seg et navn. Men vi har her i landet Nina Karin Monsen, som et unntak. Jeg har få bøker skrevet av kvinner i reolen min. Men jeg har en virkelig god bok av en Nina Gourfinkel som skrev en biografi om Lenin. Boka heter kort og godt "Lenin." Her er familieliv og alt med - visste dere f.eks. at Lenin var "en fremragende skøyteløper?"

Kanskje du burde prøve deg på Isabel Allende? Hva med Åndenes Hus?

Å SKAFFE SEG ET NAVN Ja, det er mange måter å skaffe seg et navn på. Nina K. Monsens er vel neppe mest kjent for bøkene sine, og tviler på at hun har fått flere lesere.

For det første lurer jeg på: Hvor mange kvinnelige forfattere har du lest, når du sier at du ikke syns de skriver noe interessant?

For det andre lurer jeg på: Syns du kvinners verden, og det å lytte til kvinner generelt, også er lite interessant?

For det tredje: Tenker du noen gang på at det å lese kvinnelige forfattere også kan lære deg noe om kvinners verden og måte å tenke på?

Dette er ikke ment som kritikk, det er bare spørsmål jeg lurer på, utifra ditt innlegg.

Hvor mange kvinnelige forfattere jeg har lest?

Ikke så mange. De skriver stort sett ikke om emner som interesserer meg noe særlig. Jeg er ikke noe lysten på resirkulerte kjærlighetshistorier. Ja, jeg tror ikke at det å "lytte til kvinnenes verden" er så interessant for menn. Men det er jo forskjell på kvinner. Enkelte kvinner er meget interessante å ha med å gjøre, men de fleste er mindre interessante i gjennomsnitt.

Det er heldigvis forskjell på menn også. ;-)

Vi trenger ikke gå på banen i forsvar

Ja, det er vel det. Jeg har i min tid hørt så mye nedrakking av menn at jeg synes det er gått inflasjon i hele greia. Et skikt av lesbiske og halvlesbiske kvinner tok ordet i 1970-åra og "gjorde de alminnelige kvinner store tjenester," mener de sjøl. De "ofret" seg for kvinnene. Og så hoppet de inn i bilen som mannen har funnet opp og kjørte til neste møte, der de gikk inn i lokalet som mennene hadde reist og rakket videre ned på oss. Etterpå gikk de inn i huset som mannen hadde bygget, og satte på vaskemaskinen og tørketrommelen som mannen har funnet opp. Er det ikke rart? Når så få menn har tatt seg det bry å "gå på banen" for å forsvare seg mot all nedrakking så er det fordi vi ikke har sett det nødvendig. Og det vil neppe komme til å bli nødvendig heller.

;-D

Forfatterens kjønn har aldri hatt noe å si for meg. Jeg leser bøker etter omslag, innhold, anbefalinger osv. Leser jeg en ny bok vil nok alltid forfatterens kjønn påvirke meg til en hvis grad - men ikke i en positiv eller negativ retning.

Jeg leser det jeg leser og liker det jeg leser. Tror det er sånn ca 50/50 i bokhylla mi.

Tror det er ganske 50/50. Jeg leser mye av både kvinnelige og mannlige forfattere. Foretrekker nok mannlige forfattere best, for de skriver på en råere måte som er vanskelig å forklare. En mannlig forfatter jeg har lest bøker av hele livet er Stephen King. Jeg er en stor fan av ham, men leser også veldig mye av Dean Koontz, Harlan Coben, R.L Stine, Andre Bjerke, Jo Nesbø, Lee Child, Peter James, John Ajvide Lindqvist og m.fl.

Leser også litt krim av kvinnelige forfattere, men gjorde det mer før. Men de jeg fortsatt leser av er: Karin Fossum, Unni Lindell,Agatha Christie, Mo Hayder og Mary Higgins Clark.

Prøver jo å lese av både kvinnelige og mannlige forfattere. Men som sagt, menn har en råere fortellerstemme i bøkene sine, mens de kvinnelige går litt mer inn i den psykologiske delen av menneskesinnet.

Men i bokhylla mi er det mange bøker skrevet av både menn og kvinner. Jeg liker å variere litt.

Tenkte litt på det, og fant ut at jeg leser og liker svært få bøker av kvinnelige forfattere. Det er vel omtrent bare J.K. Rowling jeg kan komme på sånn i farten. Vet ikke helt hvorfor. Det er jo ikke noe bevisst valg jeg tar. Velger bøker etter innhold som appellerer til meg. Leser også flest utenlandske bøker, men det tenker jeg er ganske naturlig siden utenlandsk litteratur innebærer bøker fra alle andre land i verden, mens norsk litteratur vil si, ja, litteratur fra ett enkelt lite land.

Litteratur fra et enkelt lite land.

Da har du litt å se frem til, norske forfattere skriver også om/fra andre land og kulturer. Let og du vil finne...

Jeg mente ikke å si at Norge var enkelt, hvis det var sånn du oppfattet det. Poenget var at Norge er ett land (og i tillegg ganske lite i størrelse), mens utenlandsk litteratur kommer fra alle de andre landene som finnes her i verden. Jeg liker norsk litteratur veldig godt jeg. Men jeg leser alikevel mest utenlandsk, rett og slett fordi det faktisk finnes mer av det.

Jeg leser nok flest bøker av mannlige forfattere. Jeg tror det er fordi jeg foretrekker den maskuline tonen generelt. Dessuten føler jeg at det så å si alltid ligger en sentimental undertone hos kvinnelige forfattere.

Interessant ! Det fikk meg til å reflektere på hva jeg leser og av hvem. Jeg leser nok flest bøker av mannlige forfattere. Liker nok litt mer maskuline bøker og jeg er begeistret for bl. a. historiske romaner, tror nok det er flest menn som skriver slike bøker. Liker bøker med "litt kjøtt på beinet".

På slutten av 70 tallet og begynnelsen av 80 tallet las jeg en del feministiske bøker av kvinnelige forfattere. Det var rett tid til å lese slike bøker.

Leser absolutt flest bøker av utenlandske forfattere, av eldre og nyere dato. Er glad i å lese om andre kulturer. Leser også noen norske bøker, av både menn og kvinner.

Jeg leser nok mest mannlige forfattere, og hovedgrunnen til det er at jeg leser ganske mye "klassisk" (dvs. mye eldre) litteratur, og da var nok de mannlige forfatterne i flertall.
Når det er sagt, er det mange - og da først og fremst norske - kvinnelige forfattere blant mine favoritter. Jeg nevner "i fleng":
Sigrid Undset, Cora Sandel, Camilla Collett, Harper Lee, Ragnhild Jølsen, Amalie Skram, Torborg Nedreaas, Bergljot Hobæk Haff .........

Jeg leser flest bøker av kvinnelige forfattere og hører mest på musikk av kvinner. Jeg er ikke sikker på hvorfor det er slik. Når jeg leter etter bøker er jeg mest opptatt av bokens innhold, selv om jeg de siste årene er blitt mer oppmerksom på forfattere som gir meg noe ekstra i tillegg til historien som formidles.

For meg blir det rart å velge bøker utfra om forfatteren er en kvinne eller mann.

Ser ut til at jeg leser flest mannlige forfattere, men det blir noen kvinner innimellom også. Det er ikke noe jeg tenker særlig gjennom når jeg velger bøker; finner som regel det som virker spennende, uavhengig av hvem forfatteren er.

Jeg har aldri tenkt over hvilket kjønn jeg leser mest bøker av. Det er nok begge deler. Når det gjelder krim har jeg nok en tendens til de kvinnelige forfatterne. Men jeg kan ikke si hvorfor. Men jeg har også en følelse av at menn helst leser mannlige forfattere. Det kunne være interessant å høre om det stemmer og hvorfor?