Bokelskere.no

Likte denne enda bedre enn Ut og stjæle hester.

Her er jeg enig med RandiA. Per Petterson overgår i denne romanen seg selv i å formidle alvorlige tanker og livsvisdom på en nær og enkel måte, med begge beina godt plantet i det norske sosialdemokratiet. Det er det underfundige i språket hans som fascinerer meg. Evnen til å skrive mellom linjene. På en måte.

Synes Ut og ... hadde mer dybde. Jeg forb... føltes enklere uten så mange lag.

For meg var det omvendt.

Ja, hører mange sier det. Men på en måte, så forskjellig de to romanene er, så utfyller de hverandre. I "Ut" er det forholdet far sønn, i "Tidens elv" er det forholdet til kvinnen, mor, kone. Og jeg synes tittelen på romanen er fantastisk flott..det dekker jo noe som alle til tider føler: Tiden som renner fra en, endringer i livet, mennesker man skilles fra...hele romanen har en melankolsk, trist undertone, men jeg innbiller meg å fornemme at det er lys i den andre enden av tunnelen...det er perioder i livet man må igjennom...

Jeg er enig i at det er en flott tittel. Jeg likte boka godt. Har lest noe av Petterson før, men synes det er vanskelig å huske bøkene hans. Kanskje blir det annerledes med denne? Jeg håper det. Det jeg liker er hvordan han formulerer seg med lange setninger som allikevel er så lette å følge. Det som kanskje gjør bøkene vanskelige å huske (litt vanskelig å si, ettersom jeg ikke husker dem) er at de egentlig ikke har en historie med en begynnelse og en slutt, men mer er som et blikk inn i et liv i visse faser. Ettersom jeg ikke husker noen ting av "Ut og stjæle hester" har jeg tenkt at den er oppskrytt. Men nå tror jeg nesten jeg får lese den på nytt.