Bokelskere.no

Har akkurat slitt meg gjennom en bok som alle berømmer som fantastisk, nydelig, favoritt. Og der satt jeg og syntes nesten hele boka var fullstendig uforståelig. Jeg klarte ikke å følge tankegangen, hverken i drømmetilstand, i feberfantasier, eller i det syke sinn.. Det hjalp ikke så mye å lese setninger om igjen heller. Jeg var bare ikke der. (kanskje ikke intellektuell nok). Men jeg ser jo i ettertid at jeg har fått litt å tenke på. Likevel det ble for tungt. Hvilken bok? "Juleoratoriet" av Göran Tunström. Sorry.

Artig du nevner den boka, den las jeg for flere år siden og synest heller ikke noe om den. Etter at jeg meldte meg inn her las jeg så mange go' ord om den at jeg faktisk las den om igjen og da synest jeg den var slettes ikke så verst, ingen favoritt men en bok som jeg faktisk husker bruddstykker fra enda.
Men det er ikke den "verste" av Tunstrøm, jeg har lest "De hellige geografene". Den husker jeg som en helt meningsløs bok, skjønte ikke bæret av den. Har den jeg ikke i bokhylla, så den har nok havnet et eller annet sted ute i periferien.

Den kunne jeg ha nevnt også:)! Tror det var den siste boka jeg leste i fjor. Fikk ikke mye ut av den, men var/er så høy på pæra at jeg tror/trodde jeg forstod den. Hm..., kanskje jeg ikke gjorde det. Kom i hvert fall aldri i flyt. Det samme opplevde jeg med Simon og Eiketrærne som jo er en annen svensk bok mange roser. Den er langt enklere skrevet, men jeg opplevde begge som sentimentale.

Så godt å høre at noen har det som meg. Jeg fikk en litt sånn der "keiserens nye klær"- følelse. Boka fikk nordisk råds litteraturpris - altså er den god. Oppleste sannheter som ikke er sanne for alle.