Da er vi to som ikke ble helt overbevist av denne boka. Den ble for karikert og tegneserieaktig. Riktignok var det noen kostelige karakteristikker og beskrivelser der, men dessverre ikke nok til å fenge gjennom ei hel bok.
Min utgave (Den norske bokklubbens verdensbibliotek, 2002) har dessuten et forord av Henning Hagerup som røper det meste av innholdet i boka. Jeg skjønte etter hvert at det passet best som etterord, men hadde da allerede fått med meg mer enn jeg satte pris på å vite på forhånd...
Viser 2 svar.
Takk for advarselen, Bjørg! Jeg har utgaven fra Verdensbiblioteket, som jeg har planer om å lese i løpet av vinteren. Men jeg hopper over forordet, etter ditt råd.
Jeg har også flere bøker i serien "Verdensbiblioteket" og har som deg lært leksen med å aldri lese forordet. Som du sier passer de ofte mye bedre som etterord.