Bokelskere.no

Jeg slet veldig med Ringenes herre da jeg leste den for første gang. Det tok meg veldig lang tid å komme meg gjennom den, og jeg tror jeg hadde glemt halvparten av handlingen innen jeg endelig var ferdig. Deler av boka opplevde jeg dessuten som rimelig langtekkelig og trøttende. Jeg sovnet i alle fall stadig mens jeg leste, for så å våkne med boksidene klistret til ansiktet.

Det var dog vel verdt strevet, for Tolkien har gitt meg noen av de beste leseopplevelsene så langt i livet, og han er også en av de viktigste grunnene til at jeg har endt opp med en dyp lidenskap til fantasy og science fiction.

Jeg ga opp når det sto side opp og ned om entene....de trege tre-vesnene....omtrent midtveis i "To tårn", tror jeg.

Hmm, det er jo en av de beste delene! Jeg leser boka omtrent en gang i året, og koser meg like mye hver gang jeg treffer Treebeard igjen.

Jo, se, det stemmer - "Den første norske oversettelsen (Krigen om ringen) ved Nils Werenskiold utkom fra 1973 til 1975." Det var de bøkene søsteren min hadde, etter å ha lest dem hos min onkel.

Jeg syntes det gikk så forferdelig saaakte....like sakte som entene.... Men det er vel tredve år siden jeg leste disse bøkene, aldri prøvd på nytt. Ble litt inspirert da det kom en tegnefilm av "Ringens brorskap", men de lagde bare den ene - den ble aldri fulgt opp.

Hm, nå kom jeg på at bøkene het "Krigen om ringen", ikke "Ringenes herre", kan det stemme?

Du skriver til ei som aldri har kommet seg ut av Tom Bombadils hytte (er det ikke noe sånnt han heter?). Du har min fulle beundring! Jeg er veldig glad i filmene.

Han heter Tom Bombadil, ja. Den første delen av boka er litt tyngre enn resten, men om man klarer å komme seg til To tårn, har jeg inntrykk av at det løsner litt for de fleste. Jeg ble fullstendig hekta mens jeg holdt på med kapittelet "Om krydder og kokt kanin".