Bokelskere.no

Det varmer mitt hjerte at du er betatt av An-Magritt og holder fast ved henne, selv om du sliter. Du sier lite om hvorfor du sliter, er det språket? Det har jeg i så fall forståelse for. Etter å ha bodd mange år i Sør-Trøndelag, og som fortsatt regelmessige gjest i området, ser jeg at jeg har en fordel. Jeg kjenner, i hvert fall til en viss grad, språket, kulturen, naturen og folkelynnet. Da jeg leste disse bøkene i min ungdom, var det mye jeg ikke fikk med meg.

Nattens brød er bøker for langsomlesing. Ikke bare rommer de en salig språklig blanding, men så mange lag og nyanser av menneskelivet. Det er partier der jeg også sliter – i den forstand at jeg må lese langsomt og konsentrert, gå tilbake og lese avsnitt på nytt, stoppe opp og tenke over hva Falkberget vil formidle. Diskusjonene her er til stor hjelp.

Når det er sagt, vil jeg ikke være disse bøkene foruten. Gir du dem av din tid og oppmerksomhet, får du så mye tilbake. Som du sier, historien er fantastisk!
Lykke til videre i lesingen, Hedvig! Håper det går bedre etter hvert. La oss få høre hvordan det går.

Jeg syntes språket i første boken var tung og det drepte lesegleden veldig.
Vurderte flere ganger om jeg skulle fortsette, men som tidligere nevnt fortsatte jeg fordi du med flere oppmuntret til å fortsette, samt at jeg ble veldig glad i An-Magritt.
Andre boken føler jeg er lettere å lese siden jeg nå har fått språket mer innunder huden.

Når jeg startet leseprosjektet så var målsettingen å lese en bok i måneden, altså i nov. des. jan. og feb. Jeg ser at dere leser raskere enn det og derfor er det vanskelig å henge med i diskusjonene.

Plogjernet nyter jeg å lese og An-Magritt har jeg hvis mulig blitt ennå mer glad i. Veldig glad for at jeg ikke avsluttet Nattens brød og diskusjonstråden følger jeg med på fra sidelinjen, men jeg skal forsøke å bidra litt der :)

Persolig synes jeg språket er vanskelig.

Synes du det går bedre etter hvert eller er det like tungt hele veien?
Hvor langt er du kommet, Rosita?

Jeg synes fra midten av boken var mest tung - mest pga. språket - noe sikkert fordi jeg har hørt den på lydbok og ikke lest ordene selv. Men jeg er ferdig med bok 2 og er klar i Januar for bok 3, den tror jeg skal lese selv - slik at jeg har mulighet til å slå opp ordene ( dialekten ). Selve innholdet i bøkerne fasinerer meg - spesielt da jeg har røtter langt tilbake i gruvesamfunnet på Røros - Skancke slekten som min farmor tilhører jobbet i gruvene der fra 1600 tallet frem til 1800 tallet.

Skanckegården heter en stor trebygning midt i Røros. Er dette din slekt, så artig i så fall! I Christianus Sextus frekventerer bergverksfolket en skjenkestue ved navn Frost. Hvis jeg ikke tar helt feil, er den lagt til Skanckegården.

Er enig med deg i at det kan være lurt å lese bøkene selv, før en hører dem som lydbok. Det gir muligheter til å lese i eget tempo, lese avsnitt om igjen, og ev. slå opp bestemte ord. Jeg tenker meg den rekkefølgen for min egen del.

Lykke til med lesingen, Rosita!

Tusen takk. Jeg vet ikke om bygningen har tilhørt noen i slekten min. Ja, det å lese avsnittene om igjen og ha tid til å tenke på det en har lest er viktig første gang man leser disse bøkene.