Ivan Røsstad
Det gnistrer og spraker fra ovnen.
Bak gardinene du engang hengte opp,smelter is rosene på
vinduet.
Ute,fyller vakre sne fnugg sporene dine.
Nordlyset,som blafrer i grønt og gnistrer som ett bål på
nattehimmelen.
Månen som lyser kaldt.
Frostrøyken som kommer fra pusten min.
Dær jeg står å lytter etter stemmen din.
Men stillheten er uten ende.