Denne boka kommer ikke helt opp mot "High Fidelity". Mulig min opplevelse av boka ble preget av oppleseren - Trond Peter S. Munch - som jeg syntes var litt slitsom i sin iver på å gi de ulike jeg-personene forskjellige stemmer.
Viser 4 svar.
Jeg syns denne var tragi-komisk så det holdt, men jeg hørte den ikke da - leste boka. "High Fidelity", derimot, hørte jeg på, og syns ikke den var så bra.
Eg byrja å lese Hornby i går og vart hekta, så no er eg ferdig med både "Fritt fall", "High fidelity" og "Slam". Eg synes desse 3 bøkene er svært bra. Hornby kjem godt under huda på karakterane sine, og teke opp aktuelle emner som samliv og kjærleik, utan å verte sentimental.
Eg er einig med deg i at High Fidelity er betre enn Fritt fall, sjølv om begge bøkene tidvis var svært morosame.
Eg også høyrte Fritt fall på lydbok, og er einig i at det fort vart litt travelt med dramatiseringa av tenåringsjenta (Jess). Dei andre fortellar stemmene var eg meir nøgd med, og synes at det på den måten var lettare å skille mellom karakterane.
Jeg har lest bøkene, på engelsk (foretrekker originalspråket om jeg kan det), og synes A Long Way Down er fantastisk. Det anbefales dersom dere vil lese den igjen :)
Slik jeg husker det er han veldig flink til å gi karakterene sine unike stemmer. Rett og slett veldig troverdig, selv om historien ikke egentlig er det...