Bokelskere.no

Å være redd er en menneskelig følelse. Noe vi alle er... og ikke er... bestemt av situasjon og hvordan vi opplever situasjonen. Det er ikke ment nedlatende eller fordømmende fra min side, kun en forklaring på hvorfor mennesket får behov for å forsvare seg.

Det er sagt ut ifra min livsforståelse at det finnes to følelser. Kjærlighet og Frykt.... og alt som ligger imellom :-)... Derfor er det viktig å holde øye med egne følelser... om jeg står i irritasjon (noe jeg i ettertid ser at jeg gjorde da jeg startet denne diskusjonen, og som da førte til at jeg brukte ord som trigget enda mer frykt...) er det viktig å se hvor den frykten/irritasjonen stammer fra I MEG SELV.

Hva andre skulle mene om noe som er sant for meg er intressant ja, men når det gjør meg redd (les irritert/sur/såret/....) er det min oppgave å gå i meg selv for å finne ut hva som gir meg denne følelsen.
Og da kommer kanskje forståelsen av hvorfor jeg sier Jeg er Meg og Du er Deg litt tydeligere frem?
Jeg rydder i mitt også lar jeg andre få syns, mene og leve som de vil.

Å være redd og være uvitende er ofte to sider av samme sak, og det er veldig vanskelig å forstå hvor du vil hen med dette. Selv om du er du og jeg er jeg, så vil de fleste kunne forstå og akseptere at det finnes ulike syn når de møter respekt for sin oppfatning.

Til siste setning: Ok, men da må du passe på å ikke tillegge andre mennesker følelser du ikke vet noe om, og nærmest diagnostisere dem;)

:-)
Da ser det ut for meg som at vi ikke forstår hverandre her... jeg beskriver rett og slett en menneskelig følelse som er trigget av frykt/irritasjon/sinne/.... noe utrykt i den som går over streken og går til personangrep og glemmer helt vanlig medmenneskelig folkeskikk i sitt behov for at andre må ha samme sannhet som seg.... noe jeg tror jeg tror alle som har lagt inn sine stemmer i diskusjonen, i prinsippet, er enige i.

Denne diskusjonen handler ikke om en bestemt person... den var ment som en oppfordring til å la andre få lov til å stå for noe annet enn en selv syns er sant uten å måtte bli kalt en idiot.
Jeg finner det intressant at så mange har gått til tastaturet og fått så sterke meninger om noe jeg tror vi alle er enige om... og jeg skriver det på kontoen "Som man roper i skogen får man svar"... og jeg startet det hele ut ifra ordvalg som ligger i området frykt/behov for å beskytte noe som er sant og vikig for meg. Igjen takk til Enna L som brøt gjennom hos meg på en sånn måte at jeg snudde fokuset innover og så min egen frustrasjon. DA først forsto jeg hvorfor så mange ble så aktive i å motsi noe.... (gjentar meg selv her... vet det) som vi alle er enige om.

Nå håper jeg at disse ordene kan bryte gjennom hos de som nå fortsatt sitter i et behov for å forsvare ett eller annet denne debatten har bragt frem i seg og la uenighet være uenighet.

Jeg sier egentlig akkurat det samme jeg sa i kommentaren du Ellen valgte å forfølge siste setning i... Ordene mine plukket jeg ut ifra utvalget jeg hadde og vinklingene jeg så da jeg var i den sinnsstemningen jeg var i.
Jeg står for hvert ord jeg har delt gjennom hele diskusjonen og ser at det er forståelsen av ordenes betydning som differensierer oss.

Opp med hånda den som syns det er ok å kalle andre idiot.... om det ikke er noen her inne, så er vi hjertens enig! Og det var DET som var utgangspunktet for oppstarten av hele denne diskusjonen sett fra mitt ståsted. :-)

Ja, ja... når selv det kan provosere....

og du putter ord i munnen på meg Strindin, er det virkelig SÅ viktig hva jeg... en av hvor mange tusen her inne syns om en liten fraksjon av livet?
Og at "det er ikke småtteri".... nei jeg forstår det, for det er jo helt utrolig hvor mange som lar seg provosere av at en person sier noe som ikke stemmer med egen sannhet....

Jeg har vært ferdig med denne diskusjonen i altfor mange innlegg nå...og jeg prøver og prøver å avslutte på en god måte.... men nå gir jeg bare opp!

Sees i en annen diskusjon, i en annen setting, annet tema og annen samtaleplattform.

... og det er helt Okei.

Jeg er blant dem som har fulgt denne diskusjonen fra sidelinjen uten å få helt tak i hva den egentlig dreier seg om. Skal jeg tolke ditt budskap i beste mening, Anne, er det at vi alle må respektere hverandre for den vi er. Og meg bekjent, ingen her er uenig i det.

Problemene oppstår, slik jeg ser det, når du, Anne eller andre, tillegger meningsmotstandere bestemte motiver eller psykologiske forsvarsmekanismer (følelser, redsel). Det bør ikke overraske noen at slike holdninger provoserer.

Selv blir jeg ganske så provosert over ditt svar til Strindin. Strindin snakker i et velbegrunnet innlegg om sine verdier, og hun er i sin selvfølgelige rett til å forsvare dem. Og du reduserer henne til en som blir provosert av deg - ”når selv det kan provosere” - en form for ”sykeliggjøring” av en meningsmotstander. Dette er etter min mening arrogant og direkte ufint. Mener du virkelige ”jeg er meg, du er deg – en berikelse”, så må du ta innover deg at mennesker har andre meninger enn deg selv. Og respektere dem for det. Ser du din egen dobbeltkommuniksasjon her?

Meningsutvekslinger og brytning av synspunkter er av det gode! Nettopp gjennom å utveksle synspunkter, krangle om du vil, kan vi komme videre - og i vår beskjedne målestokk, gjøre verden til et bedre sted å være.

Det var du selv som startet diskusjonen, - og så blir du overrasket når du får kritiske spørsmål og kommentarer?

Takk.
Og i like måte :-)

Ja, - det virker definitivt som vi ikke forstår hverandre, så jeg ser nok ingen grunn til å fortsette diskusjonen. :-)

Du kritiserte "redde mennesker roper etter BEVIS og nedverdiger seg til å kalle sine med-søstre/brødre for dumme, når de så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige... i landskapet der vi utøver Egenskapelse...utenfor det oppgåtte og A4 formatet".

Er det kun de som roper etter bevis OG kaller andre for dumme som "tydelig selv bader i sin frykt" eller er man også redd hvis man roper etter bevis uten å kalle andre for dumme?

Jeg har ikke inntrykk av at du reagerer på personangrep generelt, men heller på de som mener healing, klarsyn og annet "uforklarlig" er tøv og uttrykker det sterkt. Man bør kunne holde seg for gode til å skrive "idiot" til en annen person, men man bør kunne skrive at man mener noe er idiotisk, hvis man også begrunner hvorfor. Det er ikke et personangrep.