Men... Da forstår jeg ikke hvorfor de to snakkes om uavhengig av hverandre, hvorfor det ett sted står om Stig Sæterbakken, og et annet sted om "Hilde" og sånn fortsetter det om hverandre, det virker jo rart om det skulle være en og samme person.
Viser 11 svar.
Synes det er et veldig bra grep i boka - at Sæterbakken introduserer Hilde for Kjersti, Som om han sier: "Her er hun - nå kan du fortelle" (men det er selvsagt Skomsvold selv som gjør det grepet). Eller sagt på en annen måte, som Stig Sæterbakken har skrevet et annet sted: "At alt, før eller siden, skal munne ut i litteratur."
Tenk gjennom boka på nytt og forestill deg at Hilde er Sæterbakken.
Hvilket inntrykk sitter du igjen av Hilde? Ville du navngitt han?
Kunne han blitt portrettert som en rørlegger som Ellisiv foreslår?
Hvem tenker du om tittelen på boka? Hvem er det egentlig som er monstermennesket?
For en som er glad i Per Olov Enquists Nedstörtad ängel, som Kjersti siterer i Monstermenneske, er ikke "monster" nødvendigvis et negativt ord... tenker jeg. Jeg tenker at tittelen også kan innebære at man våger å beskrive mennesket med alt det er. Kjersti er jo i tvil om hun egentlig er et menneske, før hun får skrevet sin første roman. Om "monstrene" (mennesker med misdannelser) i Nedstörtad ângel står det: "De såg sig som människans yttersta försvarare. De befann sig vid människans yttersta gräns; där, vid gränsen, slog de läger."
Hva tenker du om tittelen på boka?
Som monstre skal? Da spør jeg deg; hva vet du om det? Kjente du Stig Sæterbakken så godt at det er noe du kan uttale deg på bakgrunn av boken? Han er et menneske, akkurat som deg. Fortjener du å dø?
Nei, jeg beklager den setningen der, den var out of line og er fjernet.
He he. Ble ikke noe særlig glad i Hilde selv, må jeg innrømme.
Jeg har nettopp lest boka, og leser at du finner Hilde W irriterende. Jeg må innrømme at jeg sliter med å se hva Hilde gjør som er så galt at Kjersti må unngå henne/han. Jeg synes ikke dette belyses så godt i boka, tenker at kanskje Kjersti er veldig følsom. Men kanskje det er jeg som er for lite følsom? Med tanke på hvordan ting endte for S.S. så kan jeg forstå at det er snakk om mye mørke følelser, men greier altså ikke å finne så ille referanser i boka. Kanskje hvis jeg hadde leste den en gang til med SS i tankene?