Det startet så bra i bok en, men her to parallellfortellingene helt overhånd, synes jeg. I utgangspunktet er jeg ikke så glad i hvordan flere og flere bøker kjører mange parallellhistorier på en gang, så det er mulig andre synes løsningen er veldig bra. For meg ble det for fragmentert, de små avsnittene hvor vi følger enkeltpersoner for korte. I det man er på vei til å dukke ned i den delen av historien hopper man over til neste aktør.
Jeg blir også sittende igjen med en opplevelse av at dette kanskje ikke hadde skjedd i like stor grad om det var en forfatter og ikke flere - personene blir mer og mer flate, og opplevelsen fra bok en om at man ikke bare vil noe med historien, men også med personbeskrivelsene forsvinner.
Men jeg vil gi prosjektet i seg selv kudos - det er en del av historien jeg ikke kjenner til, og det er spennende i seg selv. Det er også utrolig befriende med bøker der kvinner spiller en like stor rolle som menn, og de har gjort en genistrek med å konstruere "binders"-nettverket og skjoldmøyene for å klare det i en tid da de fleste bare har mannligekrigere å vise til når de skal gjenskape historien. Kudos også for å sørge for at aktørene ikke er vesteuropeiske, men kommer fra hele området som strekker seg fra Irland til Kina.
Sist sett
